Embret Gulbrandsen (1725–1806)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Embret Gulbrandsen var sønn av Guldbrand Engebretsen Stiksbrekka og Gundbjørg Helgesdatter Enderud. Han var født i 1725 i Brekkebygda nord for SoknaRingerike, men levde det meste av livet som husmann på Eiker.

Embret var særlig kjent som en stor bjørnejeger. Det er registrert at han skjøt 5 bjørner i Krødsherrad i perioden fra 1755 til 1758, og på Eiker felte han hele 14 bjørner i årene fra 1767 til 1788. Han er omtalt i Sophus Aars' bok "Skovinteriører", som kom ut i 1890. Også i andre skriftlige kilder omtales han som "Engebret Bjørneskytter".


Embret bodde på Uggeeie på Lunder i 1751 da han giftet seg med Gjertrud Helgesdatter Oppegaardseie. De hadde barna Even (f.1748), Gundbiør (f.1751), Helge (f.1752), Gulbrand (f.1754), Gulbrand (f.1756), Berthe (f.1758) og Gulbrand (f.1766).

Familien skiftet bosted flere ganger og var bosatt i Lunner, Krødsherrad og Svene, før de flyttet til Eiker omkring midten av 1760-tallet. I 1766 bodde de i Svartskuren, men kort etter ryddet Embret plassen Dalaseter (også kalt Dalen eller Nedre Fjeldbu) under Haugseth. Her bodde Embret og Gjertrud som husmenn under Haugset til omkring 1790, da de på grunn av sviktende helse overlot plassen til sønnen Helge. De flyttet deretter til en plass under Fossesholm, muligens i nærheten av Torrud. Her døde Gjertud i 1801, mens Embret døde i 1806.


Kilder

  • Homlebekk, Olav: Embret Bjørneskytter på Holtefjell (i Eikerminne 1991, s.72-74)