lokalhistoriewiki.no

Emil Okkenhaug (1995–2011)

Sideversjon per 9. nov. 2023 kl. 11:49 av Marianne Wiig (samtale | bidrag)

Emil Okkenhaug (født 2. november 1995 i Førde, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var politisk aktiv i AUF og nettopp ferdig med ungdomsskolen i Levanger, da han ble drept i terrorangrepet på AUFs sommerleir, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Okkenhaug meldte seg inn i Levanger AUF våren 2011 og var på Utøya for første gang. Han var en aktiv og sosial idrettsgutt, som samme høst skulle han begynt på media og kommunikasjon på Levanger videregående skole. Han var i området ved Pumpehuset da han ble drept.

" Emil Okkenhaug 15 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Levanger kommunes 22. juli-minnesmerke står på Røstad, i skogkanten ved Trønderhallen og Kjærlighetsstien.
Foto: Jørn Einar Skrødal (2021)
Detalj på minnesmerket «Lysningen»: Emil Okkenhaug, 15 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
22.juli-senterets bursdagsblomst til Emil Okkenhaug, 2. november 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside.

Familie

Emil var sønn av Ann Mari og Arne Emil Okkenhaug og storebror til Oda og Maria.

Begravelsen

Emil Okkenhaug ble bisatt fra en fullsatt Levanger kirke fredag 5. august. Sogneprest Kjartan Bergslid forrettet og sa blant annet ”Levanger er i sorg. Trøndelag og Norge er i sorg.”[1]

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og landbruksminister Lars Peder Brekk) (Sp) representerte regjeringa. Videre stilte fylkesmann Inge Ryan stortingsrepresentantene Gerd Janne Kristoffersen og Arild Grande. Ordfører Robert Svarva (Ap), fylkesråd Ingvild Kjerkol og lensmann Anne Ulvin var også blant de offisielle gjestene.

Ole Jørstad, leder i Nessegutten, talte og sa blant annet at «Han hadde glede i å gjøre ting sammen med andre.» Arild Grande satte seg ved pianoet og framførte «En sång till modet» av Michael Wiehe. Utenriksminister Jonas Gahr Støre talte på vegne av regjeringa:

Emil og de unge på Utøya sa ofte at de hadde flere av oss etablerte politikere som forbilder. Jeg tenker i dag på hvor sterkt denne forbindelsen går begge veier, og jeg vil si det slik: Emil Okkenhaug var også et forbilde for meg. For finnes det noen sterkere inspirasjon enn en 15-åring som kaster seg inn i politikken i troen på at han kan og vil gjøre en forskjell? Finnes noen sterkere påminnelse enn ungdommens – om at vi må være entusiastiske, idealistiske, omtenksomme, ærlige, gode, utålmodige – og modige?[2]

Minneord

Minneord fra familien 2012

Bistandsadvokat Ingunn Kjeldstad leste opp et minneord fra familien i retten:

Vi minnes Emil som en inkluderende og betraktende gutt, med et demokratisk sinnelag. Okkenhaug ønsket å bli journalist, og skulle etter planen begynne på media og kommunikasjon på Levanger videregående skole høsten 2011. Han elsket idrett, og sto på ski og spilte tennis. 15-åringen var eldst i en søskenflokk på tre. For søstrene vil han alltid være verdens beste storebror. Familien forteller at Okkenhaug var en elsket sønn, som man kunne stole på. Han hadde mange venner, kjæreste og familie som alle var glad i han.[3]

Emil Okkenhaug til minne. Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

13 ungdommer fra Levanger AUF reiste til Utøya-leiren fulle av forventninger til fine sommerdager med likesinnede fra hele landet, til dager fylt med politikk, konserter, fotball og volleyball, grilling, bading og soling, sang rundt leirbål og spennende bekjentskaper.

Én kom aldri tilbake. Emil var bare 15 år, på Utøya for første gang. Den flotte gutten fra Nesset stod på terskelen til sine mest spennende og givende ungdomsår. Han skulle begynne på Levanger videregående skole om få uker. Nå blir det skolestart uten Emil. Og det aktive AUF-laget må gå videre uten hans deltakelse og kameratskap.

Vår dypeste medfølelse går til Emils nærmeste familie i denne tunge og vanskelige tiden. Ingen ord kan lindre smerten over tapet dere har lidd. Men dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen. Som sogneprest Kjartan Bergslid beskrev det i Emils begravelse: ”Levanger er i sorg. Trøndelag og Norge er i sorg.”

Det gjør godt for de etterlatte og de overlevende når folk samles til minnemarkeringer for å vise sin støtte, slik så mange gjorde i Levanger sentrum. Det gjør også godt for hele lokalsamfunnet. Vi er alle berørt av det som har skjedd. Derfor er det så viktig at vi står sammen i sorgen og møtes i fakkel- og blomstertog, i kirkerom og forsamlingshus, og andre steder der vi føler fellesskap i den tunge tiden. Det er så lite vi kan gjøre, men det lille vi gjør er så viktig. For vi skal komme oss gjennom dette, som lokalsamfunn og som nasjon.

Emil får vi aldri tilbake. Det er ufattelig tungt å tenke på. Han var en ungdom med livet foran seg, med et bredt interessefelt. Ikke minst var han aktiv i mange idrettsgrener. Men han var også AUF-er. Han var opptatt av samfunnet, og delte AUFs verdisyn. Vår beste måte å hedre ham på, sammen med alle de andre vi mistet, er å gjøre vårt for å styrke verdier som demokrati og deltakelse, samhold og rettferdighet. Klarer vi det, har kjærligheten vunnet over hatet. Da er det norske samfunnet styrket.

Vi skal aldri glemme Emil. Vi skal minnes ham som den gode, aktive og engasjerte gutten han var. Og vi skal la minnet om Emil inspirere oss til aldri å gi opp kampen for det vi tror på. Vi skal kjempe videre i Emils ånd.

Vi lyser fred over Emil Okkenhaugs minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [4]

Til minne om Emil Okkenhaug. Minneord fra Sportsklubben Nessegutten

En ufattelig hendelse rammet Norge og vårt folk den 22. juli. En ubegripelig og fullstendig meningsløs tragedie rammet familien Okkenhaug, da sønnen Emil brått ble revet bort. Revet bort fra sine skolevenner, sine skivenner, sine politikervenner, fra sine drømmer, fra sin fremtid.

Emil Okkenhaug var et lyspunkt. Et naturlig midtpunkt. Et samlende menneske. En motivator. En ung mann som hadde et stort og godt hjerte for andre.

Med den meningsløse bortgangen mistet Sportsklubben Nessegutten et talent på flere områder.

Et skitalent. Ski var en idrettsgren Emil likte meget godt og som han prioriterte høyt.

Et trenertalent. Emil hadde tatt NSFs Trener 1-utdanning. En utdanning han brukte til å trene de yngste i klubbens skiavdeling. Og det er beskrivende det en av våre aller yngste skiutøvere sa, når han fikk høre om Emils bortgang: «Når Emil ikke er med lenger så blir ikke skitreningene det samme.» Det at Emil i så ung alder startet sin trenerutdanning sier oss i klubbens ledelse at Emil hadde forstått klubbens strategi: Flest mulig – lengst mulig.

I tråd med klubbens verdier hadde Emil et sunt og fornuftig til idrett. Han trente allsidig og stilte opp i konkurranser innen både løping, ski og sykkel.

Levanger AUF har i Emil mistet et politikertalent. Vi har overhørt flere samtaler hvor Emil og hans venner på idrettsturer har diskutert samfunnsrelaterte spørsmål. Vi har flere ganger blitt overrasket over hvor moden og reflektert de har vært. Våre tanker går til Emils venner i AUF spesielt og AUF/AP generelt.

Sportsklubben Nessegutten vil minnes Emil som en jovial, tvers gjennom real, samlende og humørfylt ung mann. En som satte andre foran seg selv. En god rollemodell og et solid forbilde for sine venner i Sportsklubben Nessegutten.

Våre tanker og dypeste medfølelse går i disse dager til søstrene Oda og Maria, Ann Mari og Arne Emil. Bruk oss.

Sportsklubben Nessegutten

Ole R. Jørstad

Leder[5]

Minnesteder

Etter terrorangrepene, mot regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya i Hole kommune 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Levanger kommunes 22. juli-minnesmerke står på Røstad, i skogkanten ved Trønderhallen og Kjærlighetsstien.

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre alle 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Nesset ungdomsskole i Levanger har hengt opp en minneplakett av Emil på skolen.

I ett av husene i den peruanske SOS-landsbyen i Juliaca, det såkalte Trønderhuset, er det hengt opp en minneplakett til minne om Emil Okkenhaug. [6]

22. juli-senterets markeringer

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i 22. juli-senterets resepsjon. Senteret skriver på sin Facebook-side 2. november 2022:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Emil fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli. Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[7]

Utøyas markeringer

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i navneutskjæringen i Lysningen. [8]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011. Okkenhaugs minneboktekst lyder:

Emil ble født i Førde, men vokste opp på Levanger. Han var eldst i en søskenflokk på tre. Emil stod på terskelen til voksenlivet, han var ferdig med ungdomsskolen og så frem til å begynne på Levanger videregående skole. Emil ønsket å bli journalist. Emil. Var aktiv innenfor idrett, de siste årene var det tennis og ski som opptok tida hans.

Han ble politisk engasjert og medlem i AUF våren 2010. Han var på Utøya for aller første gang i 2011. Vi minnes Emil som en inkluderende og betraktende gutt, opptatt av venner, idrett og politikk, med et demokratisk sinnelag. Han hadde mange venner, kjæreste og familie som alle var svært glade i han. Emil var en gutt vi kunne stole på, snakke med. En elsket sønn. For søstrene Oda og Maria vil han alltid være verdens beste storebror.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya. Emil Okkenhaug, 15 år fra Levanger. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya. Emil Okkenhaug, 15 år fra Levanger. s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)


Minnefond

SOS-barnebyer, Juliacra i Peru

Etter at det ble klart at Emil var en av de drepte på Utøya, har pengene strømma inn til en giverkonto merka Minnegave Emil Okkenhaug som familien oppretta hos SOS Barnebyer. Mandag 14. november 2011 var det åpningsseremoni av barnelandsbyen i Juliacra i Peru, der fondet hadde samla inn til sammen 250.000 kroner. I barnebyen er det 13 familiehus for 126 barn. Rundt 300 barn og voksne overvar seremonien, blant dem myndighetspersoner fra Juliaca og delegasjoner fra Norge og Bolivia. I ett av husene, det såkalte Trønderhuset, er det hengt opp en minneplakett til minne om Emil Okkenhaug, der det står «En memoria de Emil» - til minne om Emil. [9] Yngste søster, Maria, besøkte SOS-barnebyen i Juliaca i Peru i 2018. Ett av husene er nå oppkalt etter broren hennes - "Casa de Emil". Fortsatt kommer det inn penger til barnebyen i hans navn. - Oppi alt det forferdelige så vi et lys i enden av tunnelen, sa hun. [10]

– Vi er veldig glad for den støtten vi har fått og for bidragene folk har donert. Oppi det hele varmer det for oss å kunne gi noe til barn som har det vanskelig, sa Emils far Arne Emil Okkenhaug til Adresseavisa.[11] Høsten 2013 ble 350 000 kroner donert til SOS-barnebyer, og det har fortsatt å strømme inn midler. [12]

Emil Okkenhaugs Minnefond

Sportsklubben Nessegutten i Levanger kommune oppretta et minnefond for Emil Okkenhaug. Første utdeling var i 2012. – Dette er et fond med fokus på de verdiene som Emil stod for, og som Nessegutten også har. Nemlig inkludering av andre mennesker, og ikke alltid å være best.[13]

Referanser

  1. ↑ Østraat, Lars: Hele byen samlet i stille sorg. Innherreds Folkeblad Verdalingen, lørdag 6. august, forsida og s. 2-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Østraat, Lars: Hele byen samlet i stille sorg. Innherreds Folkeblad Verdalingen, lørdag 6. august, forsida og s. 2-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Sandvik, Siv m.fl.: Dommeren takket for en verdig gjennomgang av obduksjonsrapportene. Minneord fra familie. Nrk.no, 11. mai 2012. Besøkt 19.09.2022.
  4. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  5. ↑ Levanger-Avisa 2011.08.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Sandmo, Espen: Emil ble hedret i Peru. NRK/NTB, 17.11.2011. Besøkt 05.09.2023.
  7. ↑ 22.julisenterets Facebookinnlegg 2. november 2022.
  8. ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  9. ↑ Det gode seiret til slutt. Reisen til Peru. Sos.barnebyer.no, 21.11.2016. Besøkt 08.09.2023.
  10. ↑ - Oppi alt det forferdelige så vi et lys i enden av tunnelen. Sos-barnebyer.no, 08.01.2018. Besøkt 08.09.2023.
  11. ↑ Sandmo, Espen: Emil ble hedret i Peru. NRK/NTB, 17.11.2011. Besøkt 05.09.2023.
  12. ↑ Trønder-TV: Kaffepraten – Oda Okkenhaug. (S01-E15) (2016). Programleder Kai Lennart Johansen. Lagt ut på YouTube 16.09.2019. Besøkt 22.09.2023.
  13. ↑ Sandmo, Espen: Emil ble hedret i Peru. NRK/NTB, 17.11.2011. Besøkt 05.09.2023.

Kilder og litteratur

  • Minnebilag. Minneord skrevet av pårørende, venner, kolleger og partifeller om terrorofrene. VG 08.08.2011, eget bilag, s. 64-96. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Skjesol, Marte: Emil (15) bekreftet omkommet. Levanger-avisa, lørdag 30. juli 2011, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skjesol, Marte: Gahr Støre til Emils begravelse. Levanger-avisa, torsdag 4. august 2011. s. 4-5. {nb.no|NBN:no-nb_digavis_levangeravisa_null_null_20110804_164_88_1}}.

Mal:Vedlikehold 22. juli

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Emil_Okkenhaug_(1995–2011)&oldid=1954079»