276 671
redigeringer
(Bibliografi, Forfatternett Oppland) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Engebret Hougen foto.JPG | Engebret Hougen som 23-åring. Tegning utført av Chr. Olsen, gjengitt i Mørkved 1997.}} | ||
'''[[Engebret Hougen|Engebret Knutsen Hougen]]''' (født 27. desember 1826 i [[Sel]] i Oppland, død 28. februar 1891 i [[Tønsberg]]) var skolemann, redaktør og bygdemålsdikter. Han arbeidet som lærer og skolebestyrer i Fredrikstad og på Nes i Hedmark, før han ble skolebestyrer i Tønsberg i 1859. Som skolemann var Hougen blant de ledende grundtvigianerne i striden for norsk folkeopplysning. | '''[[Engebret Hougen|Engebret Knutsen Hougen]]''' (født 27. desember 1826 i [[Sel]] i Oppland, død 28. februar 1891 i [[Tønsberg]]) var skolemann, redaktør og bygdemålsdikter. Han arbeidet som lærer og skolebestyrer i Fredrikstad og på Nes i Hedmark, før han ble skolebestyrer i Tønsberg i 1859. Som skolemann var Hougen blant de ledende grundtvigianerne i striden for norsk folkeopplysning. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Engebret Hougen var sønn av bonde og underoffiser Knut Paulsson To (1787-1871) og Mari Friksdotter Hougen (f. 1796), og ble gift i 1852 med Maren Karine Ellefsen (1828-1907). Han var bror til skolestyrer og kirkesanger [[Fredrik Knutsen Hougen]] (1820-1911), farbror til skolemann, embetsmann, politiker og kringkastingsmann [[Johannes Hougen]] (1854-1954), farfars far til kunsthistoriker [[Pål Hougen]] (1930-2007) og farfars bror til jurist og kringkastingsmann [[Julius Hougen]] (1906-1993). | Engebret Hougen var sønn av bonde og underoffiser Knut Paulsson To (1787-1871) og Mari Friksdotter Hougen (f. 1796), og ble gift i 1852 med Maren Karine Ellefsen (1828-1907). Han var bror til skolestyrer og kirkesanger [[Fredrik Knutsen Hougen]] (1820-1911), farbror til skolemann, embetsmann, politiker og kringkastingsmann [[Johannes Hougen]] (1854-1954), farfars far til kunsthistoriker [[Pål Hougen]] (1930-2007) og farfars bror til jurist og kringkastingsmann [[Julius Hougen (1906–1993)|Julius Hougen]] (1906-1993). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Som skolemann var Hougen blant de ledende grundtvigianerne i striden for norsk folkeopplysning. I 1860 var han medstifter av Søndre Jarlsbergs lærerforening. I 1866 stiftet han, sammen med [[Svend Foyn]], Tønsbergs Arbeiderforening. Han var redaktør av [[Tunsbergeren]] 1867–71 og av [[Tønsbergs Blad]] 1880–81. I 1871 ble Hougen medlem av kommisjonen som skulle lage lov for byfolkeskolen. | Som skolemann var Hougen blant de ledende grundtvigianerne i striden for norsk folkeopplysning. I 1860 var han medstifter av Søndre Jarlsbergs lærerforening. I 1866 stiftet han, sammen med [[Svend Foyn]], Tønsbergs Arbeiderforening. Han var redaktør av [[Tunsbergeren]] 1867–71 og av [[Tønsbergs Blad]] 1880–81. I 1871 ble Hougen medlem av kommisjonen som skulle lage lov for byfolkeskolen. | ||
Hougen begynte tidlig å skrive dikt, og som bygdemålsdikter ble diktene hans publisert i en rekke aviser. Blant hans mest kjente dikt er Afskje mæ' Høvringen ('Sjaa Sole paa Anaripigg'), skrevet i 1845 i Klæbu, som kom med i | Hougen begynte tidlig å skrive dikt, og som bygdemålsdikter ble diktene hans publisert i en rekke aviser. Blant hans mest kjente dikt er Afskje mæ' Høvringen ('Sjaa Sole paa Anaripigg'), skrevet i 1845 i Klæbu, som kom med i [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s ''[[Norske Folkeviser]]'' (1853). | ||
På begynnelsen av 1840-tallet skal Hougen ha møtt [[ Peter Christen Asbjørnsen]] i Sel, og fortalt eventyrsamleren en rekke sagn og eventyr, blant annet om Per Gynt, opphavet til Ibsens Peer Gynt. | På begynnelsen av 1840-tallet skal Hougen ha møtt [[Peter Christen Asbjørnsen]] i Sel, og fortalt eventyrsamleren en rekke sagn og eventyr, blant annet om Per Gynt, opphavet til Ibsens Peer Gynt. | ||
Ved folketellingen for 1865 er Hougen registret sammen med kone og fem barn på adressen Nordre Torv 78 i Tønsberg. | Ved folketellingen for 1865 er Hougen registret sammen med kone og fem barn på adressen Nordre Torv 78 i Tønsberg. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Engebret Hougen gravminne Tønsberg.jpg | Engebret Hougen er gravlagt på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Ved Hougens begravelse fra Tønsberg domkirke 6. mars 1891, sa prost J. Ellingsen blant annet (hentet fra en publikasjon om Hougen og hans ettermæle, utgitt året etter hans død): | Ved Hougens begravelse fra Tønsberg domkirke 6. mars 1891, sa prost J. Ellingsen blant annet (hentet fra en publikasjon om Hougen og hans ettermæle, utgitt året etter hans død): | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/fd9c9bdbdffe8050ab6dfd5df457d5dc?index=2#3 Engebret Hougens ettermæle, publikasjon utgitt i Sandefjord i 1892] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/fd9c9bdbdffe8050ab6dfd5df457d5dc?index=2#3 Engebret Hougens ettermæle, publikasjon utgitt i Sandefjord i 1892] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038105001468 Folketellingen for Tønsbrg 1865] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038105001468 Folketellingen for Tønsbrg 1865] | ||
* {{hbr1-1|pf01038105001468|Engebret Hougen}}. | |||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503021#49 Sverre Mørkhagen: Peer Gynt, historie, sagn og "forbandet Digt", Cappelen 1997]. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503021#49 Sverre Mørkhagen: Peer Gynt, historie, sagn og "forbandet Digt", Cappelen 1997]. | ||
{{DEFAULTSORT:Hougen,Engebret}} | {{DEFAULTSORT:Hougen,Engebret}} | ||
[[Kategori:Tønsberg kommune]] | [[Kategori:Tønsberg kommune]] |