323 649
redigeringer
m (→Liv og virke) |
|||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Erik Gunnes tok eksamen artium i 1943. I 1946 gikk han inn i dominikanerordenen, og studerte filosofi og teologi ved dominikanernes universitet Le Saulchoir. Han ble presteviet i 1955. | Erik Gunnes tok eksamen artium i 1943. I 1946 gikk han inn i dominikanerordenen, og studerte filosofi og teologi ved dominikanernes universitet Le Saulchoir. Han ble presteviet i 1955. | ||
Gunnes virket som katolsk prest i Oslo fram til 1965, da tok avskjed for å vie seg til studiet av norsk middelalderhistorie. Han var forskningsstipendiat 1966-1968 og ble dr.philos. i 1972. Mellom 1977 og 1991 var han dosent og senere professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. | Gunnes virket som katolsk prest i Oslo fram til 1965, da tok avskjed for å vie seg til studiet av norsk middelalderhistorie. Avskjeden skjedde etter han eget ønske og i samforståelse med kirkelige myndigheter. Han var forskningsstipendiat 1966-1968 og ble dr.philos. i 1972. Mellom 1977 og 1991 var han dosent og senere professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
Gunnes tok doktorgraden på avhandlingen ''Kongens ære'' (1971), som er en undersøkelse av skriftet ''En tale mot biskopene'' fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid. Han plasserte skriftet det i forhold til samtidig europeisk tenkning, og ga dermed et viktig bidrag til forståelsen av det norske middelalderkongedømmet i en europeisk sammenheng. Gunnes fulgte opp dette arbeidet med flere mindre arbeider om kirkelig og ideologisk utvikling på 1100-tallet. I 1996 utga han en biografien ''Erkebiskop Øystein'' (1996), som dannet en syntese av disse studiene. | Gunnes tok doktorgraden på avhandlingen ''Kongens ære'' (1971), som er en undersøkelse av skriftet ''En tale mot biskopene'' fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid. Han plasserte skriftet det i forhold til samtidig europeisk tenkning, og ga dermed et viktig bidrag til forståelsen av det norske middelalderkongedømmet i en europeisk sammenheng. Gunnes fulgte opp dette arbeidet med flere mindre arbeider om kirkelig og ideologisk utvikling på 1100-tallet. I 1996 utga han en biografien ''Erkebiskop Øystein'' (1996), som dannet en syntese av disse studiene. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Gunnes redigerte tre bind av ''Regesta Norvegica'', med sammendrag av dokumentarkilder til norsk historie i periodene 822–1263 og 1320–50. Han bidro også til flere populærvitenskapelige arbeider, og sammen med John Willem Gran og Lars Roar Langslet redigerte han den historiske antologien ''Den katolske kirke i Norge'' (1993). | Gunnes redigerte tre bind av ''Regesta Norvegica'', med sammendrag av dokumentarkilder til norsk historie i periodene 822–1263 og 1320–50. Han bidro også til flere populærvitenskapelige arbeider, og sammen med John Willem Gran og Lars Roar Langslet redigerte han den historiske antologien ''Den katolske kirke i Norge'' (1993). | ||
Erik Gunnes var i tillegg aktiv som oversetter. I 1968 utgav han en oversettelse av Det nye testamente. Mot slutten av livet var Erik Gunnes blant annet opptatt av klosterhistorie, men fikk ikke fullført et større planlagt verk. | Erik Gunnes var i tillegg aktiv som oversetter. I 1968 utgav han en oversettelse av Det nye testamente. Denne utgaven er fremdeles den offisielle versjonen i Den katolske kirke i Norge, og brukes i de katolske messebøkene. <ref>[http://www.stolavbok.no/shop/product/nt-erik-gunnes Gunnes' NT-oversettelse] på St. Olav bokhandels nettside.</ref> Mot slutten av livet var Erik Gunnes blant annet opptatt av klosterhistorie, men fikk ikke fullført et større planlagt verk. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == |
redigeringer