Erik Gunnes: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 9: Linje 9:
Erik Gunnes tok eksamen artium i 1943. I 1946 gikk han inn i dominikanerordenen, og studerte filosofi og teologi ved dominikanernes universitet Le Saulchoir. Han ble  presteviet i 1955.
Erik Gunnes tok eksamen artium i 1943. I 1946 gikk han inn i dominikanerordenen, og studerte filosofi og teologi ved dominikanernes universitet Le Saulchoir. Han ble  presteviet i 1955.


Gunnes virket som katolsk prest i Oslo fram til 1965, da  tok avskjed for å vie seg til studiet av norsk middelalderhistorie. Han var forskningsstipendiat 1966-1968 og ble dr.philos. i 1972. Mellom 1977 og 1991 var han dosent og senere professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]].
Gunnes virket som katolsk prest i Oslo fram til 1965, da  tok avskjed for å vie seg til studiet av norsk middelalderhistorie. Avskjeden skjedde etter han eget ønske og i samforståelse med kirkelige myndigheter. Han var forskningsstipendiat 1966-1968 og ble dr.philos. i 1972. Mellom 1977 og 1991 var han dosent og senere professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]].


Gunnes tok doktorgraden på avhandlingen ''Kongens ære'' (1971), som er en undersøkelse av skriftet ''En tale mot biskopene'' fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid.  Han plasserte skriftet det i forhold til samtidig europeisk tenkning, og ga dermed et viktig bidrag til forståelsen av det norske middelalderkongedømmet i en europeisk sammenheng. Gunnes fulgte opp dette arbeidet med  flere mindre arbeider om kirkelig og ideologisk utvikling på 1100-tallet. I 1996 utga han en biografien ''Erkebiskop Øystein'' (1996), som dannet en syntese av disse studiene.
Gunnes tok doktorgraden på avhandlingen ''Kongens ære'' (1971), som er en undersøkelse av skriftet ''En tale mot biskopene'' fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid.  Han plasserte skriftet det i forhold til samtidig europeisk tenkning, og ga dermed et viktig bidrag til forståelsen av det norske middelalderkongedømmet i en europeisk sammenheng. Gunnes fulgte opp dette arbeidet med  flere mindre arbeider om kirkelig og ideologisk utvikling på 1100-tallet. I 1996 utga han en biografien ''Erkebiskop Øystein'' (1996), som dannet en syntese av disse studiene.
Linje 15: Linje 15:
Gunnes redigerte tre bind av ''Regesta Norvegica'', med sammendrag av dokumentarkilder til norsk historie i periodene 822–1263 og 1320–50. Han bidro også til flere  populærvitenskapelige arbeider, og sammen med John Willem Gran og Lars Roar Langslet redigerte han den historiske antologien ''Den katolske kirke i Norge'' (1993).
Gunnes redigerte tre bind av ''Regesta Norvegica'', med sammendrag av dokumentarkilder til norsk historie i periodene 822–1263 og 1320–50. Han bidro også til flere  populærvitenskapelige arbeider, og sammen med John Willem Gran og Lars Roar Langslet redigerte han den historiske antologien ''Den katolske kirke i Norge'' (1993).


Erik Gunnes var i tillegg aktiv som oversetter. I 1968 utgav han en oversettelse av Det nye testamente. Mot slutten av livet var Erik Gunnes blant annet opptatt av klosterhistorie, men fikk ikke fullført et større planlagt verk.
Erik Gunnes var i tillegg aktiv som oversetter. I 1968 utgav han en oversettelse av Det nye testamente. Denne utgaven er fremdeles den offisielle versjonen i Den katolske kirke i Norge, og brukes i de katolske messebøkene. <ref>[http://www.stolavbok.no/shop/product/nt-erik-gunnes Gunnes' NT-oversettelse] på St. Olav bokhandels nettside.</ref> Mot slutten av livet var Erik Gunnes blant annet opptatt av klosterhistorie, men fikk ikke fullført et større planlagt verk.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==