Erik Rudser: Forskjell mellom sideversjoner
(Mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Erik Rudser|Erik Johannessen Rudser]]''' (fødd i [[Skjåk]] 17. desember 1867, død i [[Lom]] 25. august 1949) var lærar og kyrkjesongar i Lom hovudsokn i ein mannsalder. Han var ein hugheil norskdomsforkjempar, og som skulestyreformann fekk han mykje å seie for [[språkskiftet til nynorsk i Lom]]. | '''[[Erik Rudser|Erik Johannessen Rudser]]''' (fødd i [[Skjåk]] 17. desember 1867, død i [[Lom]] 25. august 1949) var lærar og kyrkjesongar i Lom hovudsokn i ein mannsalder. Han var ein hugheil norskdomsforkjempar, og som skulestyreformann fekk han mykje å seie for [[språkskiftet til nynorsk i Lom]]. | ||
Familie | |||
Han var fødd på garden Nistun Russar på Ramstadstronda i Skjåk, der foreldra var brukarar. Faren var var Johannes Gregoriussen (1830-1907), mora Marit Erlandsdotter (fødd 1834) var frå Kvåle i Skjåk. Erik var den sjette av i alt ni born. | Han var fødd på garden Nistun Russar på Ramstadstronda i Skjåk, der foreldra var brukarar. Faren var var Johannes Gregoriussen (1830-1907), mora Marit Erlandsdotter (fødd 1834) var frå Kvåle i Skjåk. Erik var den sjette av i alt ni born. | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
:Sverre (1910-1984) var tannlækjar. | :Sverre (1910-1984) var tannlækjar. | ||
Det er uvisst kor mykje allmennskule Erik hadde ut over folkeskulen, men han kan ha gått framhaldsskule som det var tilbod om i Skjåk i hans oppvekst, kanskje også amtsskule. I alle høve tok han lærareksamen på Hamar | == Utdanning og yrkesgjerning == | ||
Det er uvisst kor mykje allmennskule Erik hadde ut over folkeskulen, men han kan ha gått framhaldsskule som det var tilbod om i Skjåk i hans oppvekst, kanskje også amtsskule. I alle høve tok han lærareksamen på [[Hamar lærerskole|Hamar seminar]] i 1888. Han hadde statens reisestipend for lærarar i 1900, 1903 og 1913. | |||
Rett etter avslutta lærarskule fekk han post i Galde krins i Bøverdalen, der han verka til 1894. | Rett etter avslutta lærarskule fekk han post som lærar og kyrkjesongar i Galde krins i Bøverdalen, der han verka til 1894. Da vart han tilsett i stillinga som lærar i folkeskulen i hovudbygda i Lom og kyrkjesongar ved Lom kyrkje. Den stillinga hadde han til han gjekk av for aldersgrensa i 1937. | ||
Attåt lærargjerninga dreiv dei garden som følgde med stillinga, Klokkargarden av Ulstad i Lom sentrum. Han interesserte seg for gardsdrifta og fekk [[Norges bonde- og småbrukarlag]]s diplom for jordbruket sitt. | |||
== Samfunnsengasjement == | |||
Kort tid etter | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Høgåsen | *Høgåsen | ||
*''Ættebok for Skjåk'' bd. I, Skjåk historielag 1946, side 204-205. | *''Ættebok for Skjåk'' bd. I, Skjåk historielag 1946, side 204-205. |
Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 19:36
Erik Johannessen Rudser (fødd i Skjåk 17. desember 1867, død i Lom 25. august 1949) var lærar og kyrkjesongar i Lom hovudsokn i ein mannsalder. Han var ein hugheil norskdomsforkjempar, og som skulestyreformann fekk han mykje å seie for språkskiftet til nynorsk i Lom.
Familie Han var fødd på garden Nistun Russar på Ramstadstronda i Skjåk, der foreldra var brukarar. Faren var var Johannes Gregoriussen (1830-1907), mora Marit Erlandsdotter (fødd 1834) var frå Kvåle i Skjåk. Erik var den sjette av i alt ni born.
Erik Rudser var gift med Marit Amundsdotter Elvesæter (1875-1945) frå Bøverdalen i Lom. Dei fekk i alt seks born, men ei jente døydde som spedbarn og ein gut, Kjartan, døydde som tolvåring. Dei fire sønene som vaks opp, fekk alle høgare utdanning:
- Johannes (1895-xxxx) var teolog.
- Åmund (1899-1966) var sivilingeniør.
- Erling (1903-1975) var krigsskuleutdanna offiser.
- Sverre (1910-1984) var tannlækjar.
Utdanning og yrkesgjerning
Det er uvisst kor mykje allmennskule Erik hadde ut over folkeskulen, men han kan ha gått framhaldsskule som det var tilbod om i Skjåk i hans oppvekst, kanskje også amtsskule. I alle høve tok han lærareksamen på Hamar seminar i 1888. Han hadde statens reisestipend for lærarar i 1900, 1903 og 1913.
Rett etter avslutta lærarskule fekk han post som lærar og kyrkjesongar i Galde krins i Bøverdalen, der han verka til 1894. Da vart han tilsett i stillinga som lærar i folkeskulen i hovudbygda i Lom og kyrkjesongar ved Lom kyrkje. Den stillinga hadde han til han gjekk av for aldersgrensa i 1937.
Attåt lærargjerninga dreiv dei garden som følgde med stillinga, Klokkargarden av Ulstad i Lom sentrum. Han interesserte seg for gardsdrifta og fekk Norges bonde- og småbrukarlags diplom for jordbruket sitt.
Samfunnsengasjement
Kort tid etter
Kjelder og litteratur
- Høgåsen
- Ættebok for Skjåk bd. I, Skjåk historielag 1946, side 204-205.