Erik Werenskiold

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. des. 2023 kl. 18:38 av Stigrp (samtale | bidrag) (→‎Ettermæle: legger til sitat fra minneoord)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Werenskiold i sitt atelier.
Foto: Ingeborg Motzfeldt Løchen (1908).

Erik Theodor Werenskiold (født 11. februar 1855 i Vinger, død 23. november 1938) var maler og tegner, en av de toneangivende innen norsk kunst- og kulturliv fra rundt 1880 og fremover. Han bodde i Bærum fra 1889. Han var født i Eidskog og hadde vokst opp på Kongsvinger.

Familie

Erik Werenskiold var sønn av kaptein, kommandant og skogeier Fredrik Daniel Werenskiold (1800–1887) og Jensine Magdalene Ebeltoft (1815–1900). Han ble gift i 1882 i Paris med maler Sophie Marie Stoltenberg Thomesen (1850–1926), datter av konsul, skipsreder og stortingsmann Thomes Thomesen (1816–1887) og Berthe Martine Olea Debes (1825–1876). Han var far til geografi-professor Werner Werenskiold (1883–1961) og kunstneren Dagfin Werenskiold (1892–1977), og var svoger til Fernanda Nissen (1862–1920).

Virke

Sommeren 1886 dannet Werenskiold og hans venner fra studietiden i München den såkalte «kunstnerkolonien» på gården Fleskum i Bærum. Her var ekteparene Werenskiold og Skredsvig vertskap, mens Kitty Kielland, Harriet Backer, Eilif Peterssen og Gerhard Munthe var betalende gjester. I motsetning til sine malerkolleger malte Werenskiold få landskapsmotiver fra Bærum.

I 1889 flyttet han til Solberg gård ved Sandvika, hvor han opplevde en blomstringstid i samvær med Christian og Maggie Skredsvig på Fleskum, Gerhard og Sigrun Munthe på Valler, Kitty Kielland og Harriet Backer i Sandvika, Fridtjof og Eva Nansen på Lysaker samt Arne og Hulda GarborgLabråten i Asker. I 1896 flyttet Werenskiold til sin nybygde villa «Gilje» på Lysaker. Peterssen, Munthe og Fridtjof Nansen bygde seg hus like ved, og rundt 1900 var Werenskiolds «Gilje» og Nansens «Polhøgda» møtesteder for den innflytelsesrike Lysakerkretsen.

Ettermæle

Erik Werenskiold er gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et minneord over Erik Werenskiold i Nationen 24. november 1938, signert "E.J.", ble han beskrevet slik (utdrag):

Erik Werenskiold var kanskje den norskeste av alle de norske malere som stod frem i de berømmelige 80-årene. Han loddet dypere i norsk folkelynde enn de fleste av sine samtidige, nådde inn til margen i folkets liv. Både i sine tegninger og i sine malerier. Han gjorde eventyrene til en enda rikere skatt for oss alle gjennem sine klassiske tegninger, og han gjorde dem mer nærværende. Eventyrene blev noe mer enn eventyr, de blev norske folkeliv. Med lykkelig hånd smeltet han fantasi og virkelighet sammen, slik at eventyrskikkelsene fikk liv.

Erik Werenskiold er gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet ble reist i 1949 av norske kunstnere, og er prydet med en bronsebyste av ham, laget av sønnen Dagfin.

Flere veier er oppkalt etter ham.

Galleri

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Erik Werenskiold er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.