Erling Grønland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 16: Linje 16:
Grønland modellerte byster av kirkemenn, hans mest kjente verk er portrettrelieff av [[Hans Nielsen Hauge]]. Blant hans siste arbeid som billedhugger var et relieff av moren til foreldrenes gravminne i 1919, hvor han også tidligere hadde laget en byste av faren som døde året før.
Grønland modellerte byster av kirkemenn, hans mest kjente verk er portrettrelieff av [[Hans Nielsen Hauge]]. Blant hans siste arbeid som billedhugger var et relieff av moren til foreldrenes gravminne i 1919, hvor han også tidligere hadde laget en byste av faren som døde året før.


Av offentlige utsmykninger og verk er en bronsebyste av biskop Hans Paludan Smith Schreuder (1817–1882), misjonskirkegården i Zululand, gravinner over stiftprost Brun, biskop [[Frederik Wilhelm Klumpp Bugge (1838–1896)|Frederik Wilhelm Klumpp Bugge]] (1838–1896) og sogneprest [[Jakob Walnum]] på [[Vår Frelsers gravlund]], gravminne over fordrene på [[Enebakk kirkegård]] og relieff av [[Hans Nielsen Hauge]], i Tune, på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet gård]] i [[Østre Aker]] og [[Garmanngården|Rådhusgatens politistasjon]] hvor Hauge satt arrestert.
Av offentlige utsmykninger og verk er en bronsebyste av biskop Hans Paludan Smith Schreuder (1817–1882) fra 1916, på hans grav i Untunjambili, [[Sør-Afrika]], gravminner over stiftprost Brun, biskop [[Frederik Wilhelm Klumpp Bugge (1838–1896)|F. W. K. Bugge]] (1838–1896) og sogneprest [[Jakob Walnum]] på [[Vår Frelsers gravlund]], gravminne over foreldrene på [[Enebakk kirkegård]] og portrettrelieff i bronse av [[Hans Nielsen Hauge]] fra 1904, på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet gård]], på [[Norsk Folkemuseum]], og Hauge i [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]] i [[Tune kommune|Tune]]. Tidligere var relieffet på Folkemuseet felt inn i muren på [[Garmanngården|Rådhusgatens politistasjon]] hvor Hauge hadde sittet arrestert.


Han utgav essaysamlingen Livslinjer (1924).
Han utgav essaysamlingen Livslinjer (1924).

Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 10:37

Byste av Grønland utenfor Ullensaker kirke, utført av Gustav Lærum (1870-1938).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Erling Grønland (født 17. juli 1860 i Enebakk, død 21. august 1930 i Oslo) var sogneprest og billedhugger.

Bakgrunn

Grønland kom fra svært enkle kår i Enebakk som sønn av lærer og legpredikant Thomas Grønland og Petrine Hansdatter Teien. Faren ga ham boklige interesser, men som den eldste av ti søsken måtte han tidlig ut i arbeid, blant annet i hardt akkordarbeid på Holm Jølsens fyrstikkfabrikk i Enebakk, forfallende håndverksarbeid i bygda og bar rundt på mindre søsken.

Som 16 årlig fikk han muligheter til å ta videre utdannelse og kom inn på en av hovedstadens såkalte «studentfabrikker» (privatsskoler som ga undervisning som kvalifiserte til immatrikulering) og han tok examen artium fra Maribogadens Latin- og Realskole i 1879. Han studerte deretter teologi ved Det kgl. Frederiks Universitet i Kristiania, hvor han ble cand.theol. i 1884 og tok praktikum året etter. Dette til tross for at studietiden ble brukt mer på å tjene til livsopphold enn til å studere.

Virke som prest

Virke som billedhugger

Gravminne over hans foreldre på Enebakk kirkegård, blant hans siste arbeider som billedhugger.
Foto: Pål Giørtz (2021).

Hans kunstfaglige utdannelse begrenset seg til en kort periode i atelieret til Mathias Skeibrok.

Grønland modellerte byster av kirkemenn, hans mest kjente verk er portrettrelieff av Hans Nielsen Hauge. Blant hans siste arbeid som billedhugger var et relieff av moren til foreldrenes gravminne i 1919, hvor han også tidligere hadde laget en byste av faren som døde året før.

Av offentlige utsmykninger og verk er en bronsebyste av biskop Hans Paludan Smith Schreuder (1817–1882) fra 1916, på hans grav i Untunjambili, Sør-Afrika, gravminner over stiftprost Brun, biskop F. W. K. Bugge (1838–1896) og sogneprest Jakob WalnumVår Frelsers gravlund, gravminne over foreldrene på Enebakk kirkegård og portrettrelieff i bronse av Hans Nielsen Hauge fra 1904, på Bredtvet gård, på Norsk Folkemuseum, og Hauge i Rolvsøy i Tune. Tidligere var relieffet på Folkemuseet felt inn i muren på Rådhusgatens politistasjon hvor Hauge hadde sittet arrestert.

Han utgav essaysamlingen Livslinjer (1924).

Kilder