Føderåd: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Føderåd''', ''foddog'' eller ''kår'' er en ordning som sikra eldre og uføre et utkomme når de ikke lenger kunne drive et gårdsbruk. Både foreldre som overdro gården til sine barn og gårdbrukere som solgte til fremmede kunne som en del av kjøpesummen kreve føderåd for seg selv og eventuelt ektefelle, nærmest som en pensjonsordning. De som fikk føderåd skulle ha en bolig, ofte kalt kårbolig, og en viss mengde varer i året. Dette kunne være mat, luksusp…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Føderåd]]''', ''foddog'' eller ''kår'' er en ordning som sikra eldre og uføre et utkomme når de ikke lenger kunne drive et gårdsbruk. Både foreldre som overdro gården til sine barn og gårdbrukere som solgte til fremmede kunne som en del av kjøpesummen kreve føderåd for seg selv og eventuelt ektefelle, nærmest som en pensjonsordning.
'''[[Føderåd]]''', ''foddog'' eller ''kår'' er en ordning som sikra eldre og uføre et utkomme når de ikke lenger kunne drive et gårdsbruk. Både foreldre som overdro gården til sine barn og gårdbrukere som solgte til fremmede kunne som en del av kjøpesummen kreve føderåd for seg selv og eventuelt ektefelle, nærmest som en pensjonsordning. En person som hadde føderåd kunne omtales som 'føderådsmann', 'kårmann' eller 'vilkårsmann'. 


De som fikk føderåd skulle ha en bolig, ofte kalt [[kårbolig]], og en viss mengde varer i året. Dette kunne være mat, luksusprodukter som tobakk og brennevin samt brensel. Ofte var det også avtalt at den nye gårdeieren skulle bekoste begravelse, spesielt der det ikke var egne barn som overtok. Det ble inngått kontrakter om betingelsene for føderåd. I [[middelalderen]] var de gjerne muntlige, men man kjenner skriftlige kontrakter så langt tilbake som 1300-tallet. På 1600-tallet ble skriftlige kontrakter det vanlige. Kontraktene kunne inngås en tid i forveien, slik at man fikk sikkerhet for at man ble tatt vare på som gammel. Avtalene ble [[Tinglysing|tinglyst]], og mange føderådskontrakter er derfor bevart i kildene.  
De som fikk føderåd skulle ha en bolig, ofte kalt [[kårbolig]], og en viss mengde varer i året. Dette kunne være mat, luksusprodukter som tobakk og brennevin samt brensel. Ofte var det også avtalt at den nye gårdeieren skulle bekoste begravelse, spesielt der det ikke var egne barn som overtok. Det ble inngått kontrakter om betingelsene for føderåd. I [[middelalderen]] var de gjerne muntlige, men man kjenner skriftlige kontrakter så langt tilbake som 1300-tallet. På 1600-tallet ble skriftlige kontrakter det vanlige. Kontraktene kunne inngås en tid i forveien, slik at man fikk sikkerhet for at man ble tatt vare på som gammel. Avtalene ble [[Tinglysing|tinglyst]], og mange føderådskontrakter er derfor bevart i kildene.