Fødselsstiftelsen i Christiania: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Akersgata 44, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0897.jpg|Fødselsstiftelsen lå i [[Akersgata 44]], hvor [[Y-blokka]] ble bygget i 1969. Arkitekt var [[Christian H. Grosch]].|[[Riksantikvaren]]}} | {{thumb|Akersgata 44, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0897.jpg|Fødselsstiftelsen lå i [[Akersgata 44]], hvor [[Y-blokka]] ble bygget i 1969. Arkitekt var [[Christian H. Grosch]].|[[Riksantikvaren]]}} | ||
'''[[Fødselsstiftelsen i Christiania]]''' ble opprettet i [[1818]] og var en institusjon underlagt [[Rikshospitalet]] som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.<ref>Johansen, J. N. M | '''[[Fødselsstiftelsen i Christiania]]''' ble opprettet i [[1818]] og var en institusjon underlagt [[Rikshospitalet]] som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.<ref name=jnmj1865>Johansen, J. N. M: [http://www.nb.no/nbsok/nb/6c4da04f485c4c7857d72d71fba919b2?lang=no#39 ''Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania''], side 27, Fabritius forlag, Christiania, 1865</ref> | ||
Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. | Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre<ref name=jnmj1865 />, og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. Ved å tilby disse kvinnene et sted å føde hvor de kunne få profesjonell fødselshjelp, regnet man med å få en stabil rekruttering av pasienter som medisinstudentene og jordmorstudentene kunne praktisere klinisk på.<ref> Kyllingstad, Jon Røyne: [http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/4-rikshospitalet.html «Rikshospitalet var avhengig av fattige pasienter»], Apollon.no, 2013</ref> | ||
Fødselsstiftelsen i Christiania ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, og bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. | Fødselsstiftelsen i Christiania ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, og bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. | ||
Sideversjonen fra 2. sep. 2017 kl. 14:45
Fødselsstiftelsen i Christiania ble opprettet i 1818 og var en institusjon underlagt Rikshospitalet som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.[1]
Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre[1], og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. Ved å tilby disse kvinnene et sted å føde hvor de kunne få profesjonell fødselshjelp, regnet man med å få en stabil rekruttering av pasienter som medisinstudentene og jordmorstudentene kunne praktisere klinisk på.[2]
Fødselsstiftelsen i Christiania ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, og bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet.
Fødselsstiftelsen lå i Empirekvartalet. Den eldste bygningen i Empirekvartalet var Militærhospitalet, som var ferdig oppført i i 1807. Det var en laftet bygning i to fløyer på hjørnet av Akersgata og Hospitalsgata. Ved siden av denne lå Fødselsstiftelsen, oppført av Christian H. Grosch 1825–1826 basert på en plan av Christian Ancher Collett. Dette var den første av Grosch' offentlige bygninger. Mellom bygningene lå et hageanlegg.
I 1914 ble Fødselsstiftelsen flyttet til et eget bygg i det nye Rikshospitalet, og ble en del av Kvinneklinikken der.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Johansen, J. N. M: Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania, side 27, Fabritius forlag, Christiania, 1865
- ↑ Kyllingstad, Jon Røyne: «Rikshospitalet var avhengig av fattige pasienter», Apollon.no, 2013