Førnesbrunen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Minnesmerke Førnesbrunen.JPG|Minnesmerke over Førnesbrunen nær [[Rauland kyrkje]], laga av [[Tor Vaa (1928–2008)|Tor Vaa]].|Chris Nyborg|2018}}
'''Førnesbrunen''' er ei historisk [[segn]] frå [[Telemark]]. Segna er tidfest til [[Svartedauden]] eller Den store mannedauden, og stadfest til eigna kring [[Rauland]] og [[Møsstrond]], serskild garden [[Førnes]] som framleis ligg ved [[Møsvatn]]. Til segna høyrer det og ein [[slått]], gangar i 2/4-takt, som har vore mykje nytta i Telemark, men som og finst i mange variantar utanfor dei nemnde bygdene.
'''Førnesbrunen''' er ei historisk [[segn]] frå [[Telemark]]. Segna er tidfest til [[Svartedauden]] eller Den store mannedauden, og stadfest til eigna kring [[Rauland]] og [[Møsstrond]], serskild garden [[Førnes]] som framleis ligg ved [[Møsvatn]]. Til segna høyrer det og ein [[slått]], gangar i 2/4-takt, som har vore mykje nytta i Telemark, men som og finst i mange variantar utanfor dei nemnde bygdene.


===Segna===  
==Segna==


Då Svartedauden kom til Noreg, for drepsotta serleg hardt fram mot bygdene i Øvre Telemark.
Då Svartedauden kom til Noreg, for drepsotta serleg hardt fram mot bygdene i Øvre Telemark.
Linje 16: Linje 17:
==Slåtten==
==Slåtten==


Eigen artikkel om [[gangaren Førnesbrunen]]i Wikipedia
Eigen artikkel om [[gangaren Førnesbrunen]] i Wikipedia


Slåtten som er knytt til segna er ein [[gangar]] i 2/4-takt, som finst i ei lang rekkje utformingar over heile [[hardingfeleområdet]]. Dei mest kjende formene, som ber namnet etter segna, har ofte vore spela som lyarlæte. [[Einar Løndal]] bygde ut slåtten slik at han la inn rytmen frå sælety og hestetramp i slåtten. I alt er det 22 variantar av slåtten.  
Slåtten som er knytt til segna er ein [[gangar]] i 2/4-takt, som finst i ei lang rekkje utformingar over heile [[hardingfeleområdet]]. Dei mest kjende formene, som ber namnet etter segna, har ofte vore spela som lyarlæte. [[Einar Løndal]] bygde ut slåtten slik at han la inn rytmen frå sælety og hestetramp i slåtten. I alt er det 22 variantar av slåtten.  
Linje 36: Linje 37:


{{wikipedia|nn}}
{{wikipedia|nn}}
[[Kategori:norske segner]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:norske slåtter]]
[[Kategori:Rauland]]
[[Kategori:Vest-Telemark]]
[[Kategori:Slåtter]]
[[Kategori:Svartedauden]]
[[Kategori:Eventyr og sagn]]
[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Hest]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer