Fane-slekta

Fane-slekta eller Fanden-slekta var barokk-kunstnere og musikere. Spesielt deres arbeider som treskjærere er fremdeles i 2010 bevart.
Deres musikalske evner er dokumentert i skriftlige kilder. Den gode dokumentasjonen skyldes blant annet at de leverte sine arbeider til det danske kongehus.

Forvirringen omkring slekten har vært stor. Far, sønner og sønnesønner og deres arbeider har blitt blandet sammen. Trygve Vik har klart å finne ut hvor de forskjellige Fane-folkene bodde, hvor de kom fra og deres innbyrdes slektskapsforhold. Tidfestingen av dette hjelper også til for å få orden på gamle mistolkninger.

Navnet Fanden

Navnet Fanden er spesielt i seg selv. Det viser seg at den dansk-norske stat og det vi i dag kaller offentlig forvaltning, konsekvent har brukt navnet Fanden i sine skriftlige nedtegnelser om familiemedlemer de har hatt kontakt med. Dette har også fått gjennomslag i leksika og kunsthistorisk litteratur. Når noen av familiemedlemmene selv har brukt etternavnet, har de skrevet Fane. Som vi senere skal lese viser det seg at Faneslekta hadde spesielle evner med håndverk, musikalitet og også andre sysler.

Banneordet fanden var og er gangbart både i Norge og Dannmark, og har et underliggende budskap når det brukes som etternavn. Det kan ha virket eksotisk for den danske konge og administrasjon om en kunstnerfamilie i Norge.

"Stamfaren"

Halvor Tordsen Fane regnes som stamfar til den kunstneriske slekten. Hans far Tord på Skjeggerud i Lier nevnes som lagrettemann. I 1621/22 måtte han bøte 20 dlr. for skyssforseelse.

Fane-slekten hadde mange talenter og brukte dem. Deres arbeider havnet i Dannmark som kongelig eiendom og noe i Tyskland. Drikkekar som de laget på bestilling av den Danske kongehuset ble betalt med sin vekt i sølv. Det er sansynlig at de lagde sine egne blåseinstrumenter, såkalte skalmeier. De har også opptrådt for Danskekongen med sang og musikk. Flere av etterkommerene ble militærmusikere og forpaktet bygdemusikken på kongelig bevillgning. En av sønnene til Anders Halvorsen Fane på Holstad og Samuel Halvorsens Fanes sønn Jørgen Samuelsen Fane på Romerike forpaktet bygdemusikken i hvert sitt distrikt.

Musikere

Peder Aslaksen på Nøstvedt i Ås hadde ved sitt bryllup 21.januar 1686 innbudt sin fetter Samuel Halvorsens sønner til brylluppet og de hadde med seg sine skalmeier og spilte i selskapet. Per ble anmeldt av Stadsmusikus Rødder, som hadde monopol på all musikkunderholdning i bryllupper. I året 1715 i Ullensaker var det Jørgen Samuelsen Fane som hadde eneretten og anmeldte andre bygdemusikere.

Noen vurderinger

En del av motivene som ble benyttet for deres dekorasjoner på gjenstander de laget, var fra en kjent kunstner i Nederland, Jacob Cats.
Fanefamilien har tydligvis hatt noen av de trykte hefter fra Nederland som viser motivene. Familiens stamfar Halvor Tordsen Fane hadde gårdsparter i Lier.
Hannibal Sehested som var Danskekongens stattholder i Norge overtok på vegne av den Danske stat mye av landeiendommene i Lier. Deriblant Fanefamiliens eierparter i Lier. Man kan bare spekulere på hvorfor familien flyttet til Follo. Det kan tenkes at Halvor Tordsen Fane så at denne muligeten ble en realitet da han prøvde å selge sin part til Sehested, før Sehested overtok eiendommen.
Halvors kone Jørand hadde slektskapsforbindelser til Nøstvedt i Ås. Jørand og hennes søsken ble etablert på gårder i Follo. hvor familien hadde eierparter i flere gårder. Dermed fulgte Fane etterkommerene med og hadde kanskje sine mest aktive år med sine barokke kunstnerutfoldelser i Follo.

Deres temperament kan virke ganske voldsomt fra fortellingene som står igjen etter dem. Noen av historiene om Fane folkene har vel gått på folkemunne i flere hundre år og er vel ikke dokumentert på samme måte som faktaopplysningene. Slike historier kan vel i tidens løp ha blitt forsterket og forverret.

Historiene om deres temperament har vel en sannhet i seg. De må jo ha skilt seg ut i forhold til den såkalte normale oppførsel da de hadde mange talenter og visste å bruke dem. Det å skille seg ut har alltid kostet noe i lokalsamfunnet. Selve navnet Fanden bygger opp om mystiske evner. Janteloven var ikke skrevet på 1600 tallet men man kan tro at den fungerte på 1600 tallet like bra som i dag, kanskje sterkere en i dag. Uansett har slekten lagt igjen betydelige spor etter sin virksomhet.

Barokk-kunstnere av familien Fanden (Fane)

I følge Trygve Vik er Fanden brukt der hvor personen er nevnt i danske kilder.

Halvor (Fanden) født på Skjeggerud i Lier, d. ca. 1657 på Ramstad i Ski.

De 4 sønnenene:

Anders Fanden f. sansynligvis på nedre Egge i Lier, død cirka 1710 på Holstad i Ås.

Samuel Fanden d. 1675 i Vaterland Kristiania. (Bodde på Halstad i Ski)

Ole på Nes i Hole Ringerike.

Guttorm Fanum på Bragernes i Drammen.

Anders`sønner.

Åsmund Fane. d. 1730 på Askjum i Ås.

Halvor Fanden. d. 1725 på Vevelstad i Ski.

Samuels`sønner.

Jørgen Fanden d. 1730 på Stanger i Ullensaker.(Statsmusiker med flere eneretter som musiker)

Halvor Fane.

Samuel Fane d. 1719 i Kristiania.

Kilder

• Trygve Viks bygdebøker for Ås.
• Trygve Vik Bakenfor gamle dager.
• Trygve Viks opptegnelser.
• Gyldendal, Bygd og by i Norge, Akershus.