Fauskevåg Samvirkelag

Mal:Thumb høyre Fauskevåg Samvirkelag ble stiftet den 22. juni 1946. Det var medlemmene av Fauskevåg Kjøpelag som tok opp tanken om å få til et velfungerende samvirkelag i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i 1956 sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – i alle fall til midt på 1970-tallet. Dvs så langt nærværende kilder omtaler lagets drift.

Kjøpelaget tok initiativet

Fauskevåg Kjøpelag, som hadde vært i virksomhet fra 1920-tallet ville ha et skikkelig Samvirkelag som kunne ivareta lokalsamfunnets tarv på forbrukersida på en bedre måte. Etter andre verdenskrig var det rasjonering på det meste, også bygningsmaterialer, men i Fauskevåg ville de lykkes, og man satte ned en komité på tre mann som skulle arbeide med saken. På et møte 16. februar 1946 tegna det seg 23 medlemmer i det nye laget.

Stiftelsesmøte

På møte i Fauskevåg forsamlingshus den 22. juni 1946 la formannen i planleggingskomiteen Oluf A. Fauskevåg, som ble valgt til å lede møtet, fram resultatene av det arbeid som til da var gjort. Nå hadde enda flere tegna seg, og 33 av dem møtte på det formelle stiftelsesmøtet. Man hadde fått tilsendt NKLs mønstervedtekter. O. A. Fauskevåg fortalte også at medlemmene i Kjøpelaget hadde gjort vedtak om å gå inn i det nye Samvirkelaget. Og da han foreslo at forsamlingen gjorde vedtak om å stifte Fauskevåg Samvirkelag ble det der og da gjort formelt vedtak om dette. Mønstervedtektene ble også vedtatt med et tillegg som klart viste hvilke sosial-etiske formål man tilstrebet ved etableringen: Salg av rusdrikk måtte ikke komme på tale. Mal:Thumb høyre

Lagets første styre

Følgende styre ble valgt på stiftelsesmøtet:

• Oluf A. Fauskevåg, formann
• Bernhard Øverland (31 st)
• Magne Nyberg (31 st)
• Hjalmar Johansen (30 st)
• Magnus Walstrand (26 st)
• Bendiks Heide (25 st)
• Mathias Eidberg (23 st)

Som varamenn ble disse valgt: Carl Røkenes, Kristian Nymoen, Henry Schjelderup og Ingvart Danielsen. Som revisorer ble valgt: Alfred Styrvoll og Mads Madsen med Albert Pedersen og Karl Styrvoll som varamenn.

Hvor skulle man holde hus

Å drive samvirkehandel krevde ordentlig husvære, og da krambua etter Othelius Benjaminsen ble ledig ved hans død, kom denne tidlig til å sette sitt preg på hvor man tenkte seg å starte opp, noe som selvsagt også hang sammen med mulighetene for å få hand om bygningsmaterialer. På stiftelsesmøtet valgte man også ei husnemnd der disse kom med:

• Helge Nymoen, formann
• Ottar Øverland
• Albert Pedersen

På styremøte 26. august 1946 ble det framlagt et tilbud om leie av den gamle butikken med brygga, vekter, pengeskap, telefon og diverse inventar for 50 kroner i månedsleie.

De som signerte protokollen

Disse 33 menn godkjente stiftelsesprotokollen med sin signatur: Oluf A. Fauskevåg, Alfr. Styrvoll, I. Danielsen, Helge Nymoen, Evald Hansen, Carl Røkenes, Ottar Øverland, Karl Styrvoll, Ulrik Olsen, Math. Mathisen (Eidberg), Einar Hansen, Hjalmar Johansen, Olaf Johansen, Klaus Hansen, Arthur Pettersen, Håkon Fuhr, Kristian Nymoen, Albert Pedersen, Arthur Klausen, Bernhard Øverland, Sigvald Mortensen, Kristian Benjaminsen, Hagbart Hansen, Bendiks Heide, Magne Nyberg, Oddvald Pettersen, Einar Pedersen, Thorleif Madsen, Peder Hansen, Magnus Walstrand, John Aspenes, Peder Andersen og Haftor Larsen.

Forretningsfører

Samvirkelaget måtte ha en bestyrer med anledning til å løse handelsbrev. Oddmar Fuskevåg, som hadde vært betjent hos Benjaminsen i perioden 1923 – 1928 ble tilsatt på prøve – i to år, blant annet med den begrunnelse at han hadde handelsskole, og derfor kunne løse handelsbrev. Hans tjeneste i laget skulle starte fra 1. januar 1947. På styremøte 7. desember 1948 fikk han fast ansettelse. Mal:Thumb høyre

Fauskevåg Samvirkelag

Da Samvirkelaget åpnet butikkdøra den 31. januar 1947 var det med varer til en verdi av kr 1.979, som var overdratt fra Fauskevåg Kjøpelag og varelageret etter O. Benjaminsen som ble overtatt for kr 3.722,91. Fra kjøpelaget overtok man dessuten vekter og inventar til en verdi av kr 670,-. Fauskevåg Samvirkelag var nå alene om markedet fra Halsebø til Leikvikfjell, og medlemstallet steg raskt. Omsetningen til og med august 1947 ble på kr 77.675,- (tilsvarende 1.375.891,16 2009-kroner). Phillip Nymoen ble snart tilsatt som betjent. Han kom til bygda som ettåring fra USA i 1919. På samvirkelaget ble han snart en høyt ansett medarbeider. Men som de fleste i samme stilling; han måtte stå på for å få ei anstendig lønn. Fra 1. januar 1948 ble den fastsatt til kr 250,- per måned (mot en stemme for 300 kroner og to stemmer for kr 275,-)

Åningstider

I styremøte 12. september 1947 vedtok man å holde butikken åpen hver dag, med en times middagspause, men slik at lukningsvedtektenes bestemmelser om lukning på kvelden ble overholdt. Vedtaket ble gjort gjeldende fra og med mandag 15. september.

Første årsmøte - med innbudte gjester

Lagets første årsmøte, som var innkalt til 22. februar 1947 ble ikke ikke avviklet, på grunn av for få frammøtte. Men neste gang; 7. februar 1948 møtte 45 medlemmer. Man valgte formann Oluf A. Fauskevåg til møtedirigent og styret la fram et resultat som viste kr 5.834,74 i overskudd. Av dette ble 1.500 kroner avsatt på reservefondet, mens 3.265 ble godskrevet lagets medlemmer som kjøpebonus. Valgene ble gjennomført på forskriftsmessig måte og med forventet resultat, idet Oluf A. Fauskevåg ble gjenvalgt som formann, og de tre uttredende styremedlemmer Bendiks Heide, Magne Nyberg og Hjalmar Johansen også ble gjenvalgt, men protokollen sier ikke noe om hvem som ble foreslått som "motmenn".

Gjester

• Fra Harstad Samvirkelag møtte styreformann Halfdan Hansen, som holdt «et inspirerende foredrag om samvirkebevegelsen m.v.».
• Fra Medkila Kooperative Innkjøpslag møtte styreformann Ole Linaker som hilste fra sitt lag og ga en oversikt over arbeidsforholdene i deres lag.
• Fra Kilbotn Samvirkelag møtte styreformann Ivar D. Iversen som også ga en oversikt over lagets drift.
• Fra Troms Kooperative Fylkeslags styre framførte Andreas Moen en stor hilsen med en manende appell om arbeid og forsiktighet i såvel organisatoriske som økonomiske forhold, samt en historisk oversikt over samvirketanken i distriktet.

Kvinneforening

Andreas Moen tillot seg på vegne av styret i distriktsforeningen å fremme forslag om dannelse av en kooperativ kvinneforening i distriktet. Han viste til at man hadde stiftet kvinneforening under samvirkelaget i Vika og at man hadde hatt kvinneforening i Harstad fra 1924. Møtet vedtok «å ta saken opp til nærmere drøfting på et nærmere tidspunkt».

Seinere årsmøter

Man fortsatte å invitere gjester til årsmøtene.

• I 1949 var Harstad Samvirkelag representert med sin styreformann, og fra distriktsstyret møtte igjen Andreas Moen. Begge bar fram hilsener til årsmøtet.
• I 1950 ser vi at Medkila også har fått Samvirkelag, og var som det representert ved Olav Olsen og Ole Myhre.

Utvidet fellesskap

• På styremøte i juni 1948 vedtok styret å la seg representere på Troms Felleskjøps årsmøte i Bardu 11. juli. Til behandling forelå forslag til vedtektsendring som ville åpne adgang for Samvirkelag til å knytte seg til Felleskjøpet som medlemslag. Men etter at saken hadde vært oppe i to styremøter, vedtok de å ikke slutte seg til. Begrunnelsen for denne holdninga ble gitt å være at Felleskjøpets vedtekter ikke var gode nok og at medlemsskap ikke ville gi laget noen økonomiske fordeler. På styremøte i mars 1950 diskuterte man mulighetene for å omsette kraftfôr, men det ble ikke gjort vedtak i saken.
• Styremøtet i juni 1948 møte vedtok også å tegne en andel i A/L Fiskernes Redskapsfabrikk.

«Folk treng hus og hus treng folk»

Forretningslokalet var slett ikke tjenlig, men problemet med å få frigitt materialer ble bøygen som vanskeligjorde en løsning for ny butikk. Man vurderte å få tak i ei tyskerbrakke, men da disse ble prioritert for de tvangsevakuerte finnmarkingene som skulle repatrieres, ble tanken forkasta. Også forsamlingshuset ble vurdert, men løsninga lå selvsagt i å bygge nytt på ei høvelig tomt. Styret ga formannen fullmakt til å kjøpe tomt av br. Nr 10, Johnsgård i Fauskevåg – til en pris av 2000 kroner den 7. desember 1948. Men det skulle gå både vinter og vår før man kunne sette i gang bygginga på eiendommen «Samhold». Hvert år satte man av noe til byggefond; ja i 1950 satte man nær hele overskuddet inn i dette fondet, samtidig ble styret gitt fullmakt av årsmøtet til å starte bygging «så snart det ble anledning». Også dette vedtaket ble en papirtiger, for på årsmøtet i 1953 satte man ned et utvalg på tre personer til å komme med kostnadsoverslag og byggeplan. Først i april 1956 var forretningslokalet under tak, akkurat slik kommuneingeniøren i Sandtorg, Harald Gamnes hadde tegna huset, og 25. november kunne styret holde sitt første møte i nybygget.

Rettssak

Da butikken stor ferdig anmeldte rasjoneringsinspektøren samvirkelaget for brudd på rasjoneringsforskriftene. Politimesteren i Senja skrev da ut et forelegg på 200 kroner i bot, som straks ble godtatt av styret i samvirkelaget. Men statsadvokaten underkjente forelegget. Han ville ha en større bot, og da den kom var den på 5.000 kroner til laget + 1000 kroner for formannen og 700 kroner til hver av styrets medlemmer fra 1955; Math. Eidberg, Evald Hansen, Birger Styrvoll og Johan Nilsen samt bestyreren. Da laget ikke kunne godta et slikt forelegg gikk saken til Trondenes herredsrett som felte slik dom: Formannen 500 kroner og hvert av styrets medlemmer kr 250,- i tillegg til 50 kroner i saksomkostninger på alle. Samvirkelaget slapp altså å bli ilagt noe forelegg. Man vedtok dommen, men søkte Kongen om ettergiving, som ble avslått av Justisdepartementet. Alle de bøtelagte fikk refundert boten av samvirkelaget.

Utvidelser og vedlikehold

I 1961 ble leiligheten i 2. etasje ferdigstilt slik at leietakerne kunne flytte inn til jul. Som alle Samvirkelag med noen kraft; i 1962 monterte også Fauskevåg-laget fryseboksanlegg med i alt 130 bokser, som ble til stor nytte for folket – i sær de første åra. I 1966 ble huset malt utvendig til en kostnad av kr. 1.200,-. Seinere ble det installert elektrisk oppvarming i butikken og man kunne da kaste ut den store ovnen. På grunn av den allmenne velstandsutvikling ble det nødvendig å anlegge parkeringsplasser i tilknytning til butikken. Derfor ble eiendommen Johnsgård kjøpt – for kr 20.000,-. I 1967 ble butikklokalet utvida som kom på 45.000 kroner. Året etter brukte man 6.000 på inn- og utvendig vedlikehold.

Snarkjøp med melk

Året 1970 ble et merkeår i Fauskevåg. Da gikk samvirkelaget over til selvbetjeningsprinsippet. Årsmeldinga det året tyder på at nyordninga ble godt mottatt, noe også årsresultatet ga beskjed om; omsetningen økte med nær 59.000 kroner, og betjeningen var også meget godt fornøyd. I 1956 tok styret opp spørsmålet om å få selge melk, og i 1971 omsatte man ca 900 liter melk per uke.

Bevilgninger til sosiale formål

Årsmøtet 1949 ga styret fullmakt til å forære en gjenstand fra varebeholdningen, til Studenthjem for Nord-Norges ungdom i Oslo, der verdien ikke måtte overstige kr 20,-

Styret i 1972

Julian Woldstad, formann Per Pedersen nestformann, Emil Halseth, sekretær, Astrid Kristiansen, Greta Aspenes og Kåre Hansen samt bestyreren Oddmar Fuskevåg.

Kilde

• Heide, Bendiks: Handel i Fauskevåg : Fauskevåg Samvirkelag 25 år 1947 – 1972, Harstad 1972