Feios: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(lenke)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Feios kyrkje.jpg|[[Feios kyrkje]].|Jan Magne Borlaug Rinde|2016}}
{{thumb|Feios kyrkje.jpg|[[Feios kyrkje]].|Jan Magne Borlaug Rinde|2016}}
'''[[Feios]]''' er ei bygd i [[Sogn]], på sørsida av [[Sognefjorden]]. Fram til 1992 høyrde Feios og [[Fresvik]] til [[Leikanger kommune]], men i 1992 vart dei to bygdene overførte til [[Vik kommune]]. Stadnamnet Feios går attende til om lag år 1430 og kjem frå gammalnorsk med opphav som Fedjoss. Namnet er truleg samansett av fed som viser til grensefunksjon, men like rimeleg at namnet siktar til fiskegjerde. Dette fordi Feioselva er ei god fiskeelv ut frå denne stadnamndefinisjonen. (Sandnes og Strømshaug, 2007) Dei trauste og klangfulle stadnamna me har i Feios har vore i bruk i lange tider, og er nedteikna i Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå middelalderen. (Hodnebø, 1989 ).
{{thumb|Feios 20150731 155342 (2).jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde.}}
{{thumb|Osen Feios20150806 182636.jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde.}}
{{thumb|Blomstereng Tveitabakkane P8090877.JPG|Prestekragar i blomst|Jan Magne Rinde.}}
{{thumb|2092-21478- Trulsgarden på Rinde. Foto Inger Britt Hellevangsdal.jpg|Trulsgarden på Rinde, Feios. Maleri av Tuxen.|Inger Britt Hellevangsdal.}}
{{thumb|Astridstova.jpg|Arne Inge Sæbø.}}
'''[[Feios]]''' er ei bygd i [[Sogn]], på sørsida av [[Sognefjorden]]. Fram til 1992 høyrde Feios og [[Fresvik]] til [[Leikanger kommune]], men i 1992 vart dei to bygdene overførte til [[Vik kommune]].   


Bygda er langstrakt med ei fjordlinje frå Vangsnes til Fresvik, og dalen deler seg i to til Åfet og [[Gullsetdalen]]. Fram til 1971 var bygda veglaus, vegen til Vangsnes stod da ferdig etter ein lang byggeperiode som byrja på 1950-talet. Før vegsambandet til Vangsnes var etablert, var bygda knytt til det offentlege kommunikasjonsnettet via Fylkesbaatane i [[Sogn og Fjordane]]. Dampskipsekspedisjon låg i Osen ved utlaupet av Feioselva. Det var dessutan fleire private skyssbåtar i bygda som frakta folk og varer til og frå Feios. På 1950-talet var namnet på desse skyssbåtane  Lomen, Viken,  Samband, Vesla og Helgafjell.  Fylkesbaatane byrja med stopp to gonger i veka frå 1876, og hadde båtruter til bygda annakvar dag fram til 1971. (Rinde, 2016) Det var ein drosje i bygda på den tida, men no er det ikkje drosje i bygda lenger.
==Namnet==
Stadnamnet Feios går attende til om lag år 1430 og kjem frå gammalnorsk med opphav som Fedjoss. Namnet er truleg samansett  av fed som viser til grensefunksjon, men like rimeleg at namnet siktar til fiskegjerde. Dette fordi Feioselva er ei god fiskeelv ut frå denne stadnamndefinisjonen.<ref>Sandnes og Strømshaug, 2007</ref> Stadnamna i Feios har vore i bruk i lange tider, og er nedteikna i Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå middelalderen.<ref>Hodnebø, 1989</ref>


I 1959 fekk bygda ny folkeskule, Feidje skule som i seinare tid heiter Feios skule. Her var 7-årig folkeskule og framhaldsskule fram til 1966. Feios kyrkje ligg på Rinde kyrkjestad som har vore sentral i kyrkjehistoria i bygda med gravplass tilbake til middelalderen. Her ligg [[Feios kyrkje]] som var nybygd i 1866, etter at [[Rinde stavkyrkje]] var riven. I 1922 bygde Feios ungdomslag seg lagshus som heiter Vonheim. Det har hatt ein sentral funksjon som samfunnshus i bygda i snart 100 år. Det er eit bedehus som ligg i Berdal. Framhaldsskulelæraren skreiv bygdasongen som er gjengitt nedanfor.
== Samferdsel==
Bygda er langstrakt med ei fjordlinje frå Vangsnes til Fresvik, og dalen deler seg i to til Åfet og [[Gullsetdalen]]. Fram til 1971 var bygda veglaus. Vegen til Vangsnes stod da ferdig etter ein lang byggeperiode som byrja på 1950-talet.  


'''Feiossongen'''
Før vegsambandet til Vangsnes var etablert, var bygda knytt til det offentlege kommunikasjonsnettet via Fylkesbaatane i [[Sogn og Fjordane]]. Dampskipsekspedisjon låg i Osen ved utlaupet av Feioselva. Det var dessutan fleire private skyssbåtar i bygda som frakta folk og varer til og frå Feios. På 1950-talet var namnet på desse skyssbåtane  Lomen, Viken,  Samband, Vesla og Helgafjell. Fylkesbaatane byrja med stopp to gonger i veka frå 1876, og hadde båtruter til bygda annakvar dag fram til 1971.<ref>Rinde, 2016</ref> Det var også ein drosje i bygda på den tida.


{{thumb|Feios 20150731 155342 (2).jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde/kilde:eige foto}}
== Lokalsamfunn==
I 1959 fekk bygda ny folkeskule, Feidje skule, som i seinare tid heiter Feios skule. Her var 7-årig folkeskule og framhaldsskule fram til 1966.  


søre sida av Sognefjorden,
Rinde kyrkjestad ligg [[Feios kyrkje]] som var nybygd i 1866, etter at [[Rinde stavkyrkje]] var riven. Her er gravplass tilbake til middelalderen.


ligg Feiosbygdi, vår heimstad kjær.
Bygda har eit bedehus som ligg i Berdal.  


Til alle tider, men mest om våren
I 1922 bygde Feios ungdomslag seg lagshuset Vonheim. Det har hatt ein sentral funksjon som samfunnshus i bygda i over 100 år.


m.ed dal og lier ho fager er.
==Kulturminne==
I Feios fins restar av eit [[Strandsitjarmiljøet i Feios|strandsitjarmiljø]]. Osen bru, som vart bygd i 1927, går over Feioselvi, som går gjennom dette strandsitjarmiljøet. To gamle strandsitjarstover, som til dels er til nedfalls, er viktige kulturminne i bygda.  


==Feiossongen ==
<poem>
På søre sida av Sognefjorden,
ligg Feiosbygdi, vår heimstad kjær.
Til alle tider, men mest om våren
med dal og lier ho fager er.


Frå Osen fram til dei fremste grender
Frå Osen fram til dei fremste grender
Seg dalen skjer mellom brattefjell
Seg dalen skjer mellom brattefjell
Ved fjorden smiler dei vene strender
Ved fjorden smiler dei vene strender
I solfallglansen om sumarkveld.
I solfallglansen om sumarkveld.
{{thumb|Osen Feios20150806 182636.jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde/kilde: eige foto}}


Mot himlen tøyer seg Rambertinden
Mot himlen tøyer seg Rambertinden
Med kvasse lynblik i kveldssol brann.
Med kvasse lynblik i kveldssol brann.
Heim dalen gustar den svale vinden
Heim dalen gustar den svale vinden
Med song og sus over sjø og land.
Med song og sus over sjø og land.


Her reikar bonden på voll og vangar
Her reikar bonden på voll og vangar
Og slit og strevar på fedrejord.
Og slit og strevar på fedrejord.
Ved fjorden fiskaren laksen fangar
Ved fjorden fiskaren laksen fangar
I skogen fuglane syng i kor.
I skogen fuglane syng i kor.
{{thumb|Blomstereng Tveitabakkane P8090877.JPG|Prestekragar i blomst|Jan Magne Rinde/kilde:eige foto}}


Dei rike minne frå farne dagar  
Dei rike minne frå farne dagar  
I bygdi lever hjå mann og møy.
I bygdi lever hjå mann og møy.
Alt verdlaust framandt på dør dei jagar.
Alt verdlaust framandt på dør dei jagar.
Vår bygdesoga skal aldri døy.
Vår bygdesoga skal aldri døy.


Den fedrearv vil me trufast gøyma  
Den fedrearv vil me trufast gøyma  
Som ervegullet i minnehall.
Som ervegullet i minnehall.
Og aldri heimstaden vil me gløyma
Og aldri heimstaden vil me gløyma
frå inste Borlaug til Grindedal.
frå inste Borlaug til Grindedal.
</poem>
Skriven av framhaldsskulelæraren i bygda.<ref>Harald Halvorsen, Leikanger Sparebank 1964</ref>


==Sjå òg==
*[[Feios kulturløype]]. Vitjing ved Astridstova er ein del av kulturminneløypa.
==Fotnotar==
<references />


''Harald Halvorsen, Leikanger Sparebank 1964.
==Kjelder==
 
''{{thumb|2092-21478- Trulsgarden på Rinde. Foto Inger Britt Hellevangsdal.jpg|Trulsgarden på Rinde, Feios|Inger Britt Hellevangsdal/kilde: Foto, maleri av Tuxen}}
 
 
I Feios er det restar av eit strandsitjarmiljø i Osen. Det er to gamle stover som til dels er til nedfalls. Desse to stovene er viktige kulturminner i bygda, men er diverre ikkje sett på lista over verneverdige kulturminne.
 
== Sjå òg ==
 
*[[Feios kulturløype]]
Vitjing ved Astridstova er ein del av kulturminneløypa.
{{thumb|Astridstova.jpg|Arne Inge Sæbø| Arne Inge Sæbø/kilde:Arne Inge Sæbø}}
 
 


{{spire1}}
* Halvorsen, H. (1964) Leikanger sparebank 100 år.
* Johannesen, O.J (2016) Bergens Kalvskinn Riksarkivet Oslo.
* Nese, J. (1994) Posthistorie frå Vik kommune. Vik Lokalhistoriske Arkiv Eko.
* Rygh, O. (1919) Gaardnavne. Nordre Bergenhus Amt. W.C Fabritius & Sønner A.S. Kristiania.
* Sandnes, J. og Stemshaug, O. (2007) Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget. Oslo.


[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Nåværende revisjon fra 6. nov. 2023 kl. 15:10

Feios kyrkje.
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde (2016).
Måleri av Tuxen
Foto: Jan Magne Rinde.
Måleri av Tuxen
Foto: Jan Magne Rinde.
Prestekragar i blomst
Foto: Jan Magne Rinde.
Trulsgarden på Rinde, Feios. Maleri av Tuxen.
Foto: Inger Britt Hellevangsdal.
Arne Inge Sæbø.

Feios er ei bygd i Sogn, på sørsida av Sognefjorden. Fram til 1992 høyrde Feios og Fresvik til Leikanger kommune, men i 1992 vart dei to bygdene overførte til Vik kommune.

Namnet

Stadnamnet Feios går attende til om lag år 1430 og kjem frå gammalnorsk med opphav som Fedjoss. Namnet er truleg samansett av fed som viser til grensefunksjon, men like rimeleg at namnet siktar til fiskegjerde. Dette fordi Feioselva er ei god fiskeelv ut frå denne stadnamndefinisjonen.[1] Stadnamna i Feios har vore i bruk i lange tider, og er nedteikna i Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå middelalderen.[2]

Samferdsel

Bygda er langstrakt med ei fjordlinje frå Vangsnes til Fresvik, og dalen deler seg i to til Åfet og Gullsetdalen. Fram til 1971 var bygda veglaus. Vegen til Vangsnes stod da ferdig etter ein lang byggeperiode som byrja på 1950-talet.

Før vegsambandet til Vangsnes var etablert, var bygda knytt til det offentlege kommunikasjonsnettet via Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Dampskipsekspedisjon låg i Osen ved utlaupet av Feioselva. Det var dessutan fleire private skyssbåtar i bygda som frakta folk og varer til og frå Feios. På 1950-talet var namnet på desse skyssbåtane Lomen, Viken, Samband, Vesla og Helgafjell. Fylkesbaatane byrja med stopp to gonger i veka frå 1876, og hadde båtruter til bygda annakvar dag fram til 1971.[3] Det var også ein drosje i bygda på den tida.

Lokalsamfunn

I 1959 fekk bygda ny folkeskule, Feidje skule, som i seinare tid heiter Feios skule. Her var 7-årig folkeskule og framhaldsskule fram til 1966.

På Rinde kyrkjestad ligg Feios kyrkje som var nybygd i 1866, etter at Rinde stavkyrkje var riven. Her er gravplass tilbake til middelalderen.

Bygda har eit bedehus som ligg i Berdal.

I 1922 bygde Feios ungdomslag seg lagshuset Vonheim. Det har hatt ein sentral funksjon som samfunnshus i bygda i over 100 år.

Kulturminne

I Feios fins restar av eit strandsitjarmiljø. Osen bru, som vart bygd i 1927, går over Feioselvi, som går gjennom dette strandsitjarmiljøet. To gamle strandsitjarstover, som til dels er til nedfalls, er viktige kulturminne i bygda.

Feiossongen

På søre sida av Sognefjorden,
ligg Feiosbygdi, vår heimstad kjær.
Til alle tider, men mest om våren
med dal og lier ho fager er.

Frå Osen fram til dei fremste grender
Seg dalen skjer mellom brattefjell
Ved fjorden smiler dei vene strender
I solfallglansen om sumarkveld.

Mot himlen tøyer seg Rambertinden
Med kvasse lynblik i kveldssol brann.
Heim dalen gustar den svale vinden
Med song og sus over sjø og land.

Her reikar bonden på voll og vangar
Og slit og strevar på fedrejord.
Ved fjorden fiskaren laksen fangar
I skogen fuglane syng i kor.

Dei rike minne frå farne dagar
I bygdi lever hjå mann og møy.
Alt verdlaust framandt på dør dei jagar.
Vår bygdesoga skal aldri døy.

Den fedrearv vil me trufast gøyma
Som ervegullet i minnehall.
Og aldri heimstaden vil me gløyma
frå inste Borlaug til Grindedal.

Skriven av framhaldsskulelæraren i bygda.[4]

Sjå òg

Fotnotar

  1. Sandnes og Strømshaug, 2007
  2. Hodnebø, 1989
  3. Rinde, 2016
  4. Harald Halvorsen, Leikanger Sparebank 1964

Kjelder

  • Halvorsen, H. (1964) Leikanger sparebank 100 år.
  • Johannesen, O.J (2016) Bergens Kalvskinn Riksarkivet Oslo.
  • Nese, J. (1994) Posthistorie frå Vik kommune. Vik Lokalhistoriske Arkiv Eko.
  • Rygh, O. (1919) Gaardnavne. Nordre Bergenhus Amt. W.C Fabritius & Sønner A.S. Kristiania.
  • Sandnes, J. og Stemshaug, O. (2007) Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget. Oslo.