Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 87: | Linje 87: | ||
|- | |- | ||
|[[Bjerka fangeleir]] | |[[Bjerka fangeleir]] | ||
|[[ | |[[Hemnes kommune|Bjerka]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 108: | Linje 108: | ||
|- | |- | ||
|[[Bjørnelva fangeleir]] | |[[Bjørnelva fangeleir]] | ||
|[[Saltdal kommune| | |[[Saltdal kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 122: | Linje 122: | ||
|- | |- | ||
|[[Bolna fangeleir]] | |[[Bolna fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 143: | Linje 143: | ||
|- | |- | ||
|[[Brennhei fangeleir]] | |[[Brennhei fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 170: | Linje 170: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Drevjamoen fangeleir]] | ||
|[[Vefsn kommune|Vefsn]] | |[[Vefsn kommune|Vefsn]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
Linje 206: | Linje 206: | ||
|- | |- | ||
|[[Fagerlimoen fangeleir]] | |[[Fagerlimoen fangeleir]] | ||
|[[Hemnes kommune| | |[[Hemnes kommune|Korgen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 289: | Linje 289: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Hestbrinken fangeleir]] | ||
|[[Saltdal kommune| | |[[Saltdal kommune|Storjord]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 304: | Linje 304: | ||
|- | |- | ||
|[[Hjartåsen fangeleir]] | |[[Hjartåsen fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 450: | Linje 450: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Guldsmedvik fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune|Rana]] | |[[Rana kommune|Rana]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
Linje 486: | Linje 486: | ||
|- | |- | ||
|[[Nabbvollen fangeleir]] | |[[Nabbvollen fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 500: | Linje 500: | ||
|- | |- | ||
|[[Nevernes fangeleir]] | |[[Nevernes fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 521: | Linje 521: | ||
|- | |- | ||
|[[Osen fangeleir]] | |[[Osen fangeleir]] | ||
|[[Vefsn kommune|Vefsn]] | |[[Vefsn kommune|Knutlia,Vefsn]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 527: | Linje 527: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Persaunet fangeleir]] | ||
|[[Trondheim kommune|Trondheim]] | |[[Trondheim kommune|Trondheim]] | ||
|[[Sør-Trøndelag]] | |[[Sør-Trøndelag]] | ||
Linje 534: | Linje 534: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Polarsirkelen | |[[Polarsirkelen Lager]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 556: | Linje 556: | ||
|- | |- | ||
|[[Rotelva fangeleir]] | |[[Rotelva fangeleir]] | ||
|[[Saltdal kommune| | |[[Saltdal kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 647: | Linje 647: | ||
|- | |- | ||
|[[Storvollen fangeleir]] | |[[Storvollen fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | |
Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 21:44
Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom Sipos arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra Sovjetunionen og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall. Etter invasjonen tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren 1940. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og krigsfange- og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til.
En del av fangene ble videresendt til tukthus eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten 1944 var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet.
Etter frigjøringen ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av rettsoppgjøret, og etterhvert som dommene kom var det mange som måtte sone i en av leirene. Senere har de blitt tatt i bruk til forskjellige formål, for eksempel ble Grini fangeleir til Ila landsfengsel, Falstad fangeleir huser nå Falstadmuseet og Berg interneringsleir er Berg fengsel. En del av leirene var mer provisoriske, og ble mer eller mindre fullstendig fjerna etter krigen.
Fengsler og leire
I tabellen nedafor vil man raskt legge merke til at hovedtyngden av leirene lå fra Trøndelag og nordover, med Nordland som det fylket som hadde flest. Dette henger først og fremst sammen med tyskernes behov for arbeidskraft på store anlegg som Nordlandsbanen og Blodveien.
En del av leirene i denne oversikten er utstyrt med mer eller mindre improviserte navn, av typen «Asker fangeleir». Leirene hadde offisielle, tyske navn - gjerne bestående av en standardbetegnelse og et nummer - men da disse i liten grad er kjent, og kunne bli endra underveis, virker det mer hensiktsmessig å bruke mer forklarende navn. I noen tilfeller finnes det lokale navn som er mer presise enn de som er brukt her, og disse bør heller brukes, men var ikke kjent da lista ble laget.
I typebetegnelsen er «fengsel» brukt på de anstaltene hvor norske fanger ble plassert. Fengselsbegrepet var noe annet enn dagens, så dette omfatter også internerte, gisler og andre som i kortere eller lengre tid ble holdt som fanger.
Litteratur
- Mal:NK-artikkel
- Elvemo, Jarle: Dødsleirene på norsk jord. Utg. Norgesforlaget. Porsgrunn. 2013.