Fet og Rælingen Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

I Fet ble sparebanken opprettet som følge av ”et almindelig Ønske i Fets Prestegjæld”.<ref>Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847</ref>  På stiftelsesmøtet var ”samtlige Formænd og Representanter” .<ref>Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847</ref> til stede, og det ble vedtatt at banken skulle ha et forstanderskap og et styre på fem. Det var vanlig at kommunenes [[kornmagasin]] ble solgt, og at salgssummen gikk inn som grunnfond i stedets sparebank. Men siden Fet ikke hadde kornmagasin, ble grunnfondet på 3210 spesidaler skaffet til veie ved frivillige innskudd.  

Sokneprest og ordfører [[Niels Rosing Bull]] ble valgt til formann i den første bankdireksjonen, og den utgjorde i tillegg lensmann [[Johan Christian Pind]] og tre av de største gårdbrukerne i bygda: [[Hans Olsen Holt]], [[Hans Olsen Jahr]] og [[Hans Olsen Skovholt]].<ref>Kvaal 1947, s. 7</ref> Fram mot 1900 satt noen av bygdas mest bemidlede og betrodde menn i både forstanderskapet og direksjonen, og slik var bankledelsen vanligvis satt sammen i sparebankene som ble opprettet på dette tidspunktet. Bankene hadde dermed en halvoffentlig karakter fordi det var vanlig at det satt folk fra formannskapet og representantskapet (kommunestyret) i bankstyret. <ref>Seiersted 1973, s. 61</ref>

{|class="wikitable"

|-_

Jubileumsberetningen forteller at på bankens åpningsdag 29. januar 1848 ble det inntegnet og innbetalt 2019 spesidaler, 2 ort og 12 skilling, og dette økte til 3591 spesidaler ved utgangen av året.<ref>Kvaal 1947, s.28</ref>

Regnskapet ved årets utgang i 1848 viser lånebehovet. Da var 3674 spd og 60 sk utlånt, og det utgjorde så å si hele bankkapitalen. Paragraf 15 c i bankens vedtekter heter det at «Indvaanere af Fet Præstegjeld ere fortrinsberettigede til at erholde Laan af Banken <ref>Fet Sparebanks vedtekter 11. november 1847</ref> Låntakerne fikk kreditt gjennom vekselobligasjoner, og de måtte ha to til tre kausjonister.  

I tillegg til Fet Sparebank ble en filial av [[Kongeriget Norges Hypothekbank|Den norske Hypotekbank]] som ble opprettet i 1870-åra og [[Fet Byggebank]] (Stortingets Huslaanefond) i 1895, viktige kredittinstitusjoner i kommunen.<ref>Våge 2006, s. 14</ref> Byggebanken ble avløst av [[Arbeiderbrug- og Boligbanken]] i 1903. Sammen var disse bankene den viktigste årsaken til at jordbruket kunne mekaniseres, men også og at ulike næringstiltak kunne iverksettes. 80 % av Hypotekbankens lånekapital gikk til gårdbrukerne i landet. Dessuten ga byggebanken, og til dels sparebanken og Hypotekbanken, mulighet for sagbruksarbeidere, tømmerfløtere og andre elvearbeidere og lønnsarbeidere i nye bedrifter å skaffe seg rimelige lån til nye boliger. Byggebanken og Hypotekbanken utvidet lånemulighetene i en tid da utlånskapitalen i sparebanken var for lav til å dekke lånebehovet.

Fra 9. november 1939 hadde banken en kontordag i uka i Rælingen på [[Lille Strøm (Rælingen)|Lille Strøm gård]]. Kontortida var fra 15-18. Hadde folk ærend i banken før den tid, måtte de dra til Fet. Men noen benyttet seg av bygdas representanter i bankstyret ved å la dem ordne banksaker for seg. Særlig benyttet folk seg av Chr. J. Hoel. Han gikk under navnet Rælingsbanken fordi han utførte banktjenester for sambygdinger i de 32 åra han satt i bankdireksjonen. Etter krigen ble åpningstidene utvidet, og banken flyttet til et annet lokale.   

<references/>

 

[[Kategori:Fet kommune]]

[[Kategori:Skedsmo kommune]]