Finn Moe (1902–1971)

Finn Moe fotografert på 1930-tallet.

Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Finn Moe (født 12. oktober 1902 i Bergen, død 6. august 1971) var pressemann, diplomat og politiker (Ap), utenriksmedarbeider i Arbeiderbladet, mangeårig stortingsrepresentant, herunder leder for utenrikskomiteen, samt Norges første FN-ambassadør.

Familie

Finn Moe var sønn av tannlege Halfdan Moe (1855–1922) og Gertrud Gullachsen (1860–1921), og ble gift i 1927 med Elsa Maria Nielsen-Sæther (1905-1966).

Liv og virke

Finn Moe vokste opp i Sandnes og i Bergen. Etter folkeskolen studerte han i Frankrike. Han tok gymnaset i Rouen, og tok deretter en lisensiatgrad i sosiologi og filosofi ved Sorbonne-universitetet i Paris i 1927. Han ble deretter tilknyttet Arbeiderbladet, som avisens første utenlandskorrespondent i Berlin.

Moe bestyrte Arbeidernes Pressekontor 1929-1932, og var utenriksmedarbeider i Arbeiderbladet 1932-1940. Han satt 1929-1937 i AUFs sentralstyre, i de tre siste årene som viseformann.

Finn Moe flyktet høsten 1940 via Stockholm for å gå i regjeringens tjeneste. Mellom 1941 og 1943 ledet han de norske kringkastingssendingene i USA. Utenriksminister Trygve Lie knyttet ham deretter til Utenriksdepartementet som pressekonsulent.

Etter et mellomspill i Arbeiderbladet 1945-1946, ble Moe utnevnt til Norges delegerte til den faste FN-representasjonen i New York, 1948-1949 med status som ambassadør. Han virket også som personlig rådgiver for generalsekretær Trygve Lie. Han ble etterfulgt som FN-ambassadør av Arne Sunde (1883-1972).

I 1949 kom Moe tilbake til Norge, og ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet, hvor han satt 1969. Fram til 1965 ledet han utenrikskomiteen, og i sin siste stortingsperiode var han nestformann.

Finn Moe hadde en rekke verv, blant annet representerte han Norge i Europarådet 1950-1969 og var 1961-1969 formann i den norske parlamentarikergruppen i Den Interparlamentariske Union (IPU). Fra 1959 til sin død var Moe styreformann for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og 1963-1969 var han viseformann i styret for Norsk Utviklingshjelp.

Ved folketellingen for Sandnes i 1910 er Finn Moe oppført sammen med foreldrene og broren Leif i Langgata. I adresseboka for Oslo for 1933 er han oppført som journalist på adressen Sorgenfrigata 27. Den samme adressen hadde han i 1940. I 1950 er han oppført på adressen Fougstads gate 7e, og i 1960 og i 1970 på adressen Fougstads gate 15.

Ettermæle

Finn Moe er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 7. august 1971 (av signaturen L. H.) ble Finn Moe beskrevet slik (utdrag):

I likhet med de fleste av efterkrigstidens demokratiske sosialister hadde også Finn Moe en fortid som ung, revolusjonær talsmann, men han var i bunn og grunn hele sitt liv sosialdemokrat. … Finn Moe, som allerede i 1929 fikk Universitetets gullmedalje for en filologisk avhandling, kunne valgt et liv i videnskapens tjeneste, men hans hug til politikken ble for sterk. Hans senere innsats, først og fremst som mangeårig formann i Stortingets utenrikskomité, mer enn rettferdiggjør hans livsbane han valgte. … Med Finn Moe er også en av de varmeste talsmenn for fortsatt europeisk integrasjon gått bort. Hans innsats i Europa-rådet føyer seg inn i hans internasjonale engasjement forøvrig.

Finn Moe er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

• Adressebok for Oslo 1933
• Adressebok for Oslo 1940
• Adressebok for Oslo 1950
• Adressebok for Oslo 1960
• Adressebok for Oslo 1970/71
• Aftenposten 7. august 1971, nekrolog over Finn Moe av signaturen L. H.
• Knut Einar Eriksen om Finn Moe i Norsk biografisk leksikon.
• Hvem er Hvem 1948 om Finn Moe.
• Finn Moe i folketelling 1910 for Sandnes ladested fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker

• Finn Moe i Historisk befolkningsregister.