Fjære fattiggaard (Søm): Forskjell mellom sideversjoner

m (Kallrustad flyttet siden Fjære fattiggaard, Søm til Fjære fattiggaard (Søm): helst ikke komma i titler)
 
(26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Obj2016 096.jpg|[[Jøl Baardsen Lunden]] arbeidet på Fjære fattiggård. Blant hans foto lå dette, sannsynligvis av ansatte og slekt/familie|Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen}}
<onlyinclude>{{thumb|Obj2016 096.jpg|[[Jøl Baardsen Lunden]] arbeidet på Fjære fattiggård. Blant hans foto lå dette, sannsynligvis av ansatte og slekt/familie.|Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen}}
'''[[Fjære fattiggaard (Søm)|Fjære fattiggaard]]''' på [[Søm (Fjære gnr 58)|Søm]] i [[Fjære kommune|Fjære]] var en kommunalt drevet fattiggård. Fjære herred ([[Grimstad kommune]] fra 1971) drev den fra 1901 og helt til institusjonen ble avløst av [[Feviktun]] etter 100 års drift på Søm i 2001.</onlyinclude>


'''[[Fjære fattiggaard (Søm)|Fjære fattiggaard]]''' på [[Søm (Fjære gnr 58)|Søm]] i [[Fjære kommune|Fjære]] var en kommunalt drevet fattiggård. Fjære herred ([[Grimstad kommune]] fra 1964) drev den fra 1901 og helt til institusjonen ble avløst av [[Feviktun]] etter 100 års drift på Søm i 2001.
I tillegg ble det visstnok [kilde?] drevet en form for privat pleie på Søm i årene før kommunen overtok.
 
I tillegg ble det visstnok drevet en form for privat pleie på Søm i årene før kommunen overtok.


==Privat pleie på Søm==
==Privat pleie på Søm==
Linje 11: Linje 10:


I [[Grimstad Adressetidende]] 29. juni 1899 annonserer Fjære kommunes fattiggaardskomite etter passende går som fattiggård. saken er ikke endelig avgjort, men man ønsker tilbud på passende gård. "'''Da Fjære kommune''' muligens kommer til at indkjøbe en fattiggaard kan tilbud af gaard med opgiven nøieste pris indsendes til fattiggaardskomiteens formand B. Tellefsen inden udgangen af juli. Gaardens størrelse bør være fra 4 kjør og oppver."
I [[Grimstad Adressetidende]] 29. juni 1899 annonserer Fjære kommunes fattiggaardskomite etter passende går som fattiggård. saken er ikke endelig avgjort, men man ønsker tilbud på passende gård. "'''Da Fjære kommune''' muligens kommer til at indkjøbe en fattiggaard kan tilbud af gaard med opgiven nøieste pris indsendes til fattiggaardskomiteens formand B. Tellefsen inden udgangen af juli. Gaardens størrelse bør være fra 4 kjør og oppver."
I herredsstyremøtet 13. juli 1900<ref>GAT 17/7/1900</ref> gjør herredet dette prinsippvedtaket med ni mot seks stemmer:
<blockquote>
"'''I.''' Formandskabets Indstilling om, at Søm og Espenæs indkjøbes til Fattiggaard forsaavidt de er at erholde for Kr. 18000, det fornødne til Reperation og Omordning af paastaaende Bygninger bevilges og udbetales efter Ordførerens Anvisning.<br>
'''II.''' Ordføreren og Ole Andersen afslutter paa Kommunens Vegne Handelen og paaser, at Eiendommen tilkjøbes Kommunen odels- og heftelsesfrit.<br>
'''III.''' Et Overstyre bestaaende af 6 Medlemmer - 3 valgt af Herredstyret og 3 valgt af Fattigkommisionen - forestaar Ledelsen af Anstalten. Plan for Fattiggaarden udarbeides af Overstyret og godkjendes af Herredsstyret.<br>
Valget gjælder for 3. Aar."
</blockquote>
11. september 1900 er saken oppe til fornyet behandling. Et flertall på elleve stemmer for, og tre i mot. Det bemerkes at minoriteten var enig om opprettelse av fattiggård, men stemte i mot på grunn av beliggenheten. Kommunen overtok eiendommen fra 14. april 1901.<ref>GAT 15/9/1900</ref> Senere velger herredsstyret Berthe Bjørge, J. Torjussen, Birketveit, og T. Kostøl til overstyret. Fattigkommisjonen velger K. Lofthus, Ivar Beisland og Arne Klæp.<ref>GAT 30/10/1900</ref>
28. februar 1901 utstedes skjøte på 58:2 fra ''"Ole Olsens enkes arvinger Peder Pedersen og Adolf Boe"'' til Fjære kommune for kr 18000.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 132
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080430330165 . PB 51/746.</ref>


Knut Egge forteller til Agderposten hvordan fattiggaarden ble opprettet i 1901.<ref>Agderposten 1/10/1980</ref> Hensikten var "å motarbeide fattigutgifter, virke til større arbeidsomhet, orden, nøysomhet og sedelighet, samt å skaffe den fattigunderstøttede forsvarlig pleie". Beboerne fikk fire faste måltider om dagen. '''Middagsmåltidet''' er klokken tolv, og menyen ble ordnet slik: to dager '''kjøtt eller flesk''' med erter eller grynsuppe, gulrøtter og andre rotfrukter eller grønnsaker "når sådant haves", samt poteter og brød. Videre to dager med '''stekt flesk''' med poteter og brød samt melk eller suppe - eller lapskaus med suppe eller melk. Så et par dager med '''sild eller fisk''' eller fisk med poteter og brød samt suppe. En ukedag var det '''grøt og melk'''.
Knut Egge forteller til Agderposten hvordan fattiggaarden ble opprettet i 1901.<ref>Agderposten 1/10/1980</ref> Hensikten var "å motarbeide fattigutgifter, virke til større arbeidsomhet, orden, nøysomhet og sedelighet, samt å skaffe den fattigunderstøttede forsvarlig pleie". Beboerne fikk fire faste måltider om dagen. '''Middagsmåltidet''' er klokken tolv, og menyen ble ordnet slik: to dager '''kjøtt eller flesk''' med erter eller grynsuppe, gulrøtter og andre rotfrukter eller grønnsaker "når sådant haves", samt poteter og brød. Videre to dager med '''stekt flesk''' med poteter og brød samt melk eller suppe - eller lapskaus med suppe eller melk. Så et par dager med '''sild eller fisk''' eller fisk med poteter og brød samt suppe. En ukedag var det '''grøt og melk'''.
Morgenbladet kommenterer etableringen med en anekdotisk historie<ref>Morgenbladet 10/4/1901</ref>:
<blockquote>
"'''Fattighjælp'''. Fjære Sogn, der i de senere Aar har været noksaa trykket, hvad Skatten anbelanger, har lagt sig til en større Fattiggaard for om muligt derved at lette Skattebyrden en Smule. Gaarden, der nylig er taget i Brug, skal nu befolkes med de Ulykkelige, som ligger Samfundet til Byrde. Nu fortælles der i "Lillesand-Grimstadposten", - komisk nok, at naar Fattigforstanderen anmoder de Trængrende om at drage til Fattiggaarden, saa svarer de: "Nei Tak. Det vil vi ikke. Da kan vi forsørge os selv. Vi behøver ingen Støtte."
</blockquote>


=== Nordisk tidende 1952: "Fjære Gamlehjem - 50 års jubileum" ===
=== Nordisk tidende 1952: "Fjære Gamlehjem - 50 års jubileum" ===
Linje 30: Linje 47:
==Kommunal drift==
==Kommunal drift==
Fjære kommune kjøpte det gamle hovedhuset på Søm til bruk for sin fattiggård. Dette hadde tidligere tilhørt skipsreder [[Ole Olsen Søm (1805-1874)|Ole Olsen Søm]] og hans familie. Huset var sat opp omkring 1870 av byggmester [[Johan Gottlieb Heinecke]].
Fjære kommune kjøpte det gamle hovedhuset på Søm til bruk for sin fattiggård. Dette hadde tidligere tilhørt skipsreder [[Ole Olsen Søm (1805-1874)|Ole Olsen Søm]] og hans familie. Huset var sat opp omkring 1870 av byggmester [[Johan Gottlieb Heinecke]].
===Herredsstyrets vedtak 13/7 1900===
Herredsstyret gjorde 13. juli 1900 dette vedtaket<ref>GAT 17/7/1900</ref>:
<blockquote>
"I. Formandskabets Indstilling om, at Søm og Espenæs inkjøbes til Fattiggaard forsaavidt de er at erholde for Kr. 18000, det fornødne til Rerepation og Omordning af paastaaende Bygninger bevilges og udbetales efter Ordførerens Anvisning.<br>
II. Ordføreren og Ole Andersen afslutter paa Kommunens Vegne Handelen og paaser, at Eiendommen tilkjøbes Kommunen odels- og heftelsesfrit.<br>
III. Et Overstyre bestaaende af 6 Medlemmer - 3 valgt af Herredsstyret og 3 valgt af Fattigkommisionen - forestaar Ledelsen af Anstalten. Plan for Fattiggaarden udarbeides af Overstyret og godkjendes af Herredsstyret.<br>
Valget gjælder for 3 Aar.
Indstillingen vedtoges med 9 St. mod 6 St.<br>
P. Pedersen fratraadte under Voteringen."
</blockquote>


===Bestyrer, bestyrerinne, ansatte og styre===
===Bestyrer, bestyrerinne, ansatte og styre===
Linje 38: Linje 67:
'''Blokkmager I. Torjusen''' er formann i overstyret i 1903. Han annonserer 10/1 1903 etter bestyrer og bestyrerinde til Fjære fattiggaard. Postene er ledige fra 14. april 1903. Bestyrerens lønn er da 600.- og bestyrerinnens er 250.- pr år. Det følger også fri kost, ved, lys og vask samt et værelse med innbo til hver stilling.<ref>Grimstad adressetidende 10/1/1903</ref>
'''Blokkmager I. Torjusen''' er formann i overstyret i 1903. Han annonserer 10/1 1903 etter bestyrer og bestyrerinde til Fjære fattiggaard. Postene er ledige fra 14. april 1903. Bestyrerens lønn er da 600.- og bestyrerinnens er 250.- pr år. Det følger også fri kost, ved, lys og vask samt et værelse med innbo til hver stilling.<ref>Grimstad adressetidende 10/1/1903</ref>


I 1904 og 1907 var ekteparet '''Krogvik''' bestyrere på Søm.
'''Krogevik''' ansettes som bestyrer og bestyrerinne ettervinteren 1903. Lokalavisa nevner at Krogevik var innstilt som nummer tre av overstyret.<ref>Grimstadposten 3/3/1903</ref>
I 1904 og 1907 var ekteparet '''[[Petter O. Krogevik|Krogevik]]''' bestyrere på Søm.
Våningshuset på fattiggården blir malt i 1904. Bestyrer Krogevik annonserer etter anbud på dette i slutten av mai.
Våningshuset på fattiggården blir malt i 1904. Bestyrer Krogevik annonserer etter anbud på dette i slutten av mai.


Linje 44: Linje 74:
Styret ser gjerne at det er et ektepar som søker stillingen, men de bør helst være barnløse. Lønn er henholdsvis kr 600 og kr 250 pr år, samt fri kost, hus, lys og ved. På fattiggården er det da 7 kjør, 2 hester og endel svin.
Styret ser gjerne at det er et ektepar som søker stillingen, men de bør helst være barnløse. Lønn er henholdsvis kr 600 og kr 250 pr år, samt fri kost, hus, lys og ved. På fattiggården er det da 7 kjør, 2 hester og endel svin.


Tidlig  var '''T. O. Kostøl''' bestyrer av Fjære fattiggaard. Han dør i 1916 og omtales som gårdbruker på Hesnes.<ref>Fædrelandsvennen 25/10/1916</ref>
Tidlig  var '''[[Tønnes O. Kostøl]]''' bestyrer av Fjære fattiggaard. Han dør i 1916 og omtales som gårdbruker på Hesnes.<ref>Fædrelandsvennen 25/10/1916</ref>


Ved folketellingen i 1910 får vi et tydelig bilde av at gården er blitt "fattiggaard". Bestyrerekteparet [[Jakob Nilsen Ruud]] (f 20/3/1865 i Gjerdrem) og hustru [[Berit Larsdatter Ruud]] (f i Grue 20/1/1865) har mange pensjonærer - eller fattiglemmer - som er den tidsriktige betegnelsen. Til hjelp på gården har man tre tjenere: [[Jøl Baardsen Lunden]] f 8/9/1888 i Vegusdal, [[Gurine Pedersdatter Uldal]] f 24/9/1890 i Mykland og [[Randi Gulbrandsen]] f 1866 i Nissedal.
Ved folketellingen i 1910 får vi et tydelig bilde av at gården er blitt "fattiggaard". Bestyrerekteparet [[Jakob Nilsen Ruud]] (f 20/3/1865 i Gjerdrem) og hustru [[Berit Larsdatter Ruud]] (f i Grue 20/1/1865) har mange pensjonærer - eller fattiglemmer - som er den tidsriktige betegnelsen. Til hjelp på gården har man tre tjenere: [[Jøl Baardsen Lunden]] f 8/9/1888 i Vegusdal, [[Gurine Pedersdatter Uldal]] f 24/9/1890 i Mykland og [[Randi Gulbrandsen]] f 1866 i Nissedal.
Linje 85: Linje 115:


== 1901-1913 ==
== 1901-1913 ==
===1902===
Herredsstyret får '''kritikk''' i lokalavisa i et innlegg signert "En skatteyder". Han er kritisk til økonomiske disposisjoner, og skriver mot slutten sarkastisk: "''Et par ord om fattiggaarden ogsaa. I sommer skal der være bygget et svært grisehus med store dobbelte vinduer; men der mangler endnu gardiner. Undres rigtig paa, om det ikke skulde blive billigere, om man leiet de fattige ind paa et hotel, for der er vist ikke saa mange af dem, og nu, da der er sparet saa meget paa brøidingen, saa er der vel altid lidt at betale med.''"<ref>Grimstadposten 28/1/1902</ref>
I Herredsstyremøte 27/1/02 drøftes fattiggården. Et felles møte med overstyret og fattigstyret ønsker å '''bygge på huset''' slik at der kan opptas 40 - 50 fattiglemmer. Herredsstyret gir overstyret mandat til å konsultere en bygningskyndig mann for å få fram byggeplan og overslag.<ref>Grimstadposten 1/2/1902</ref> I november har man fått forslag til utvidelse av hovedbygningen fra byggmestrene [[Johan Gottlieb Heinecke]] og B. Johnsen. Herredsstyret ber overstyret lyse ut anbud etter Johnsens skisse.<ref>Grimstadposten 29/11/1902</ref> Overstyret mottok to tilbud på utbyggingen. Herredsstyret valgte tilbudet fra Chr. Olsen Dyremyr, Øyestad, som hadde en ramme på kr 5100 alt inkludert.<ref>Grimstadposten 26/3/1903</ref>
I 1902 var '''brygga på Søm''' ferdig, satt opp tilknyttet fattiggaarden. Herredsstyret vedtar at man ønsker at overstyret leier bryggene på Søm og på Hasletangen ut for dampskip som ønsker å bruke dem.<ref>Grimstadposten 3/5/1902</ref>
===1904===
*1904:"'''Fest''' paa Fjære Fattiggaard Søndag 26. Juni Kl. 4 Eftm. Entre 0.40."<ref>Grimstad adressetidende 23/6/1904</ref>
*1904:"'''Fest''' paa Fjære Fattiggaard Søndag 26. Juni Kl. 4 Eftm. Entre 0.40."<ref>Grimstad adressetidende 23/6/1904</ref>
*1907: "'''Aarsfest''' paa Fjære Fattiggaard førstk. Søndag Kl. 4. Sogneprest Warholm m.fl. taler."<ref>Grimstad Adressetidende 1/8/1907</ref>
*1907: "'''Aarsfest''' paa Fjære Fattiggaard førstk. Søndag Kl. 4. Sogneprest Warholm m.fl. taler."<ref>Grimstad Adressetidende 1/8/1907</ref>
*1908: Kystrutene '''Rap''' og '''Trafik''' setter opp ekstratur fra Arendal 2. august i anledning '''Totalafholdsfesten paa Fevig''' og '''Aarsfesten på Fjære Fattiggaard".
*1908: Kystrutene '''Rap''' og '''Trafik''' setter opp ekstratur fra Arendal 2. august i anledning '''Totalafholdsfesten paa Fevig''' og '''Aarsfesten på Fjære Fattiggaard".
*1909: Høsten 1909 er det ledig stilling som '''budeie''' og '''kjøkkenpike'''.<ref>Grimstad Adressetidende 1/7/1909</ref>
*1909: Høsten 1909 er det ledig stilling som '''budeie''' og '''kjøkkenpike'''.<ref>Grimstad Adressetidende 1/7/1909</ref>


Linje 106: Linje 147:
I 1915 finner vi '''fattiggaardsbestyrer Vendelstad''' og hustru Martha, født Kjær, på Søm.<ref>Norsk kundgjørelsestidende 3/6/1915 - arveinnkalling for Martha Kjærs far</ref>
I 1915 finner vi '''fattiggaardsbestyrer Vendelstad''' og hustru Martha, født Kjær, på Søm.<ref>Norsk kundgjørelsestidende 3/6/1915 - arveinnkalling for Martha Kjærs far</ref>


I 1927 tilsettes '''Olve A. Engenes''', fra [[Åmli]] som bestyrer og '''Jenny Grinder''', [[Fredriksvern]], som husmor på '''Fjære Gamlehjem, Søm'''.<ref>Nordisk tidende 5/5/1927</ref>
I 1927 tilsettes '''Olve A. Engenes''', fra [[Åmli kommune|Åmli]] som bestyrer og '''Jenny Grinder''', [[Fredriksvern]], som husmor på '''Fjære Gamlehjem, Søm'''.<ref>Nordisk tidende 5/5/1927</ref>


Frk. '''Thorbjørg Honnemyr''' er bestyrerinne ved Fjære gamlehjem i 1931. Hun begynner det året som bestyrerinne ved pleiehjemmet i Kristiansand.<ref>Nordisk tidende 6/8/1931</ref> Samme høst tilsettes '''Mimi Thorsdal''', [[Bamble]], som bestyrer.<ref>Nordisk tidende 8/10/1931</ref>
Frk. '''Thorbjørg Honnemyr''' er bestyrerinne ved Fjære gamlehjem i 1931. Hun begynner det året som bestyrerinne ved pleiehjemmet i Kristiansand.<ref>Nordisk tidende 6/8/1931</ref> Samme høst tilsettes '''Mimi Thorsdal''', [[Bamble]], som bestyrer.<ref>Nordisk tidende 8/10/1931</ref>
Linje 197: Linje 238:
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Etableringer i 1901]]
[[Kategori:Etableringer i 1901]]
{{F1}}
{{bm}}
Skribenter
18 595

redigeringer