Fjellet skolekrets (Hol)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hol kommune fikk sine tre første faste skoler i 1871, og i 1878 ble det vedtatt at alle de ni kretsene skulle ha fast skole. De første årene holdt skolene fortsatt til på gårdene, men fra slutten av 1870-årene ble det bygd skolehus. Den tiende skolekretsen, Fjellet, kom i kjølvannet av Bergensbanen. Dit soknet elever fra Gråskallen i vest til Ustaoset i øst, med familier knyttet til jernbane og turisme.
Skolen kom i gang på Haugastøl i 1913. Første året holdt skolen til i ei anleggsbrakke, men i 1914 ga advokat Johan Rømcke, som hadde kjøpt opp eiendommer på Haugastøl i 1909, tomt til et skolehus. Fram til 1916 var det 12 ukers sammenhengende skole om sommeren. Med den nye skoleloven ble skolen todelt og skoletiden ble utvidet til 16 ukers småskole og 16 2/3 ukers storskole, stadig i sommerhalvåret. Samtidig fikk skolen lærer i fast stilling.
Mens elevene fra øst kunne komme seg til skolen med toget, ble de fra vest fraktet med dressin.
Arbeidet med riksveien over Hardangervidda i 1920-åra førte med seg ny aktivitet på Haugastøl i sommerhalvåret. Igjen kom det anleggsslusk og ingeniører. Gudbrand Corneliussen var en av disse ingeniørene. Han var gift med Anna Corneliussen, som var lærerinne på Haugastøl.
Finse kommune?
I 1922 sendte ei gruppe jernbanefolk en søknad til Justisdepartementet med krav om at banestrekningen over fjellet skulle bli skilt ut som egen kommune. De tre kommunene Ulvik, Aurland og Hol skulle alle gi fra seg områder til den nye kommunen. I Hol skulle grensa gå ved Øynaden, rett vest for Ustaoset. Den nye kommunen skulle hete Finse. Når det kom til stykket, var kanskje ikke søknaden om å opprette en ny kommune ment i fullt alvor. Det jernbanefolka ville, var å bedre forholdene for skolebarna: «Hvad vi ønsker å oppnå ved å få egen kommune, er at selv få rådighet over vårt skattebudgett og derved først og fremst å få rettet på de mislige skole- og kirkeforhold», skrev de.[1]
Skolehuset med lærerbolig på Haugastøl hadde kostet bare 3000 kroner da den ble bygd, og var «så tarvelig at der ikke er værende under det strenge klima som hersker her om vinteren».[2] Lærerboligen hadde bare ett rom og kjøkken. Ingen lærer ville bo på et slikt sted i lengre tid. De siste tre årene hadde skolen hatt to lærere med fast ansettelse og tre vikarer. Det var derfor et krav at når den nye kommunen skulle opprettes, måtte Hol først koste på skolen 5000 kroner for å sette den skikkelig i stand. Kommunestyret gjorde vedtak i saken i juni 1922. Man frarådet, «på det bestemteste», at det ble opprettet en ny kommune for Fjellet. Etter det var det stille om saken til høsten 1926. Da tok Arbeidskomiteen for fjellet saken opp på nytt. Også denne gangen frarådde kommunen, og departementet var like avvisende som sist. Engasjementet førte ikke til at det ble satt i verk tiltak for å bedre på skoleforholdene fra kommunen sin side.
Skolen flytter til Ustaoset
Da vegen over Hardangervidda sto ferdig i 1929, økte trafikken sterkt. Det var fortsatt ikke bilveg mellom Haugastøl og Geilo, så NSB kjørte på hele 1930-tallet en «bilferje» mellom Haugastøl og Geilo, med innlagt stopp på Ustaoset. På grunn av det nye trafikkmønsteret, la NSB om ruteplanen slik at det ikke lenger gikk tog vestover som kunne ta med skoleungene østfra til skolen på Haugastøl. Skolen for Fjellet krets ble derfor flyttet til Ustaoset høsten 1930. I en kort overgangsperiode var det skole begge steder. Første årene ble venterommet på jernbanestasjonen brukt til undervisningsrom. I høyeste turistsesongen måtte skolen stenge, for da trengte de reisende venterommet alene.
I 1936 fikk de satt opp et stort og moderne skolehus med god plass til både elevene og til læreren. Ella Selmer (datter av oberst Nils Johannes Sejersted) forteller i sin historie om Ustaoset dette om skolen: «Skolehus er også bygget på jernbanens grund. Frøken Leegaard har forært skolehuset noen billeder av palmer i Sahara, og de passer så ubegripelig godt der oppe i sneen, isen, blåsten og kulden. Skolemesteren ble plutselig lei seg, og flyttet til Holmestrand, men da reiste Kristi Tvilde ned, som representant for kvinnene på stedet, stelte for ham noen dager, - han er ugift, – og fikk ham overtalt til å komme tilbake. Barna kommer med toget om formiddagen, - tidligere måtte de reise til Haugastøl. Denne sommeren var læreren med alle barna, og noen mødre, i København (….)» [3]
I samsvar med den nye landsskoleloven fra 1936 ble skoleåret utvidet til minst 18 uker, eller 108 dager. Skolestyret i Hol gjennomførte den ordningen fra 1941. Skoleloven av 1936 la ellers større vekt på praktiske fag. Heretter finner vi fag som heimstadlære, tegning, håndarbeid, kroppsøving og husstell på timeplanen. Etter krigen gikk folketallet og elevtallet i Fjellet tilbake. I 1964 ble derfor storskolen overført til Geilo, mens småskolen fortsatte fram til 1974.
Skolens rolle i grenda
Skolen var samlingsstedet i grenda, og læreren var den samlende personen og den fremste kulturarbeideren. Han var en av få som hadde vært ute og hentet kulturimpulser andre steder. Han satt ofte lenge i samme stillingen og fikk tid til å organisere tiltak som kunne vare over tid.
Folk i Fjellet bodde spredt, og de flyttet ofte. Kretsen hadde derfor ikke et levende foreningsliv slik som mange av de andre kretsene. Kristian Ødegård, som var lærer på Ustaoset fra 1931 til 1934, startet likevel speiderarbeid blant ungene. Dette var den første speidertroppen i Hol. Lars Sveingård førte arbeidet videre noen år og dannet også et barneavholdslag i 1936 med 19 medlemmer.
Lars Sveingård huskes som en idealist som fylte forventningene til stillingen ved tett og god oppfølging av både elever og foreldre. I mange år ble det arrangert skoletur til København der elever og foreldre deltok. Og når han selv hadde vært på ferie ute i den store verden, det være seg London eller Paris, inviterte han til lysbildekveld og historiefortelling fra turen.
Ungene i Fjellet lærte å bli glade i naturen, det var alltid skoleturer til fjells. Om somrene gikk elevene med fiskestenger langs bekker og strender, både gutter og jenter. Om høsten la isen seg på Vesledammen, da gikk ungene på skøyter. Juletrefestene etterlot varige minner. Familier fra hele kretsen kom med godstoget om morgenen. De hadde med klesskift, høye smørbrød og nybakte kaker og inntok skolehuset for en hel dag. Det startet med andakt og gikk etterhvert over til gang rundt juletreet (med opptil tre ringer), besøk av julenissen, underholdning av elevene, og ellers trivelig samvær rundt borda.
Den lille grendeskolen spilte slik en viktig rolle i samfunnet her høyt til fjells.
Fotnoter
Kilder og litteratur
- Reinton, Lars og Sigurd: Folk og fortid i Hol. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2.
- Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år. Utg. Hol kommune, 2000. B1.
- Selmer, Ella: Trekk av hyttas historie. (Upublisert manus).