Folkeparken i Harstad

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Folkeparken i Harstad ble opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober 1947 etter at et utvalg bestående av verkstedeier Sigvart Bach (primus motor), bakermester Peder Moen, og salgssjef Finn Owren i Harstad Automobilforretning A/S. Høyesterettsadvokat Sigurd Saue hadde som sekretær og juridisk konsulent for utvalget lagt frem et forslag for bystyret til hvordan området skulle benyttes. Bakgrunnen for det hele var at Giæver-familien hadde forært Harstad kommune et større område som strakte seg fra veiskillet ned mot Blåbærhaugen til Grunnvannet og Harstadvannet. Det nærmeste området rundt Grunnvannet var felleseie for en rekke grunneiere, mens Harstadvannet var kommunalt eid og tjente som vannreservoar for byen.

For å få kommunal kontroll over området, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner hver, mens Aage Rønning forærte sin parsell uten vederlag.

Det ble utarbeidet retningslinjer for bruk av Folkeparken der det fremgikk at den skulle brukes i overensstemmelse med det navnet den hadde fått. I planene inngikk at det skulle være restaurant/kafe og toalettforhold på området. Dette ble ivaretatt ved at en tyskerbrakke som Harstad Mandskor hadde ervervet, ble solgt til Folkeparken i 1949 og i 1950 omarbeidet til et populært forsamlingshus for ungdommen. Her ble det i mange år holdt fester og tilstelninger, og kafeen var dessuten åpen og godt besøkt i forbindels med ulike arrangementer og vinterdager med stor skiutfart. Ved siden av restaurantbrakka stod det en mindre brakke som tjente til utedo.

På begynnelsen av 1950-tallet gikk det to voksne bjørner i en innhegning i en del av parken som fikk navnet Bjørnebåsen. Denne attraksjonen fikk en dramatisk slutt i april 1953 da den gjenværende bjørnen kom seg ut av innhegningen og prøvde seg på husbesøk i nabolaget. Det endte med at politimester Haraldsen troppet opp med skytevåpen og tok bjørnen av dage. Siden ble den utstoppet og tjente som dekorasjon i restauranten i Folkeparken. Men restaurantbrakka var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke kravene til offentlig kafedrift. Den hadde stått ubrukt i mange år da den i 2004 ble lagt i aske av Harstad brannvesen.

Kommunen har kjørt en restriktiv linje når det gjelder påtrykk for å bruke parken til andre formål enn dem man mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Nå har det vært strid om akkurat det, og i 1987 ble det foreslått at parken skulle tjene som byens faste langrennsarena. Motstanderne vant frem, og det ble vedtatt at det bare skulle arrangeres mindre renn og renn for barn i parken. Det er imidlertid opparbeidet gode skiløyper med lys i området, og det er tilrettelagt for turmuligheter for gående med utgangspunkt i Folkeparken. Særlig er det idylliske Grunnvannet godt besøkt.

Presset for å videreutvikle Folkeparken med etablering av restaurant og toalettforhold holdes stadig i live av ivrige entusiaster. Og de er nok blitt oppmuntret av den stadig økende bruken av området. I 2011 ble det bygd toalett ved inngangen til parken til en kostnad av 1.7 mill. kroner.