Folkeparken i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt om sommeren og det er stor aktivitet i turløypene i området.}}

'''Folkeparken''' i [[Harstad]] ble opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober 1947 etter at et utvalg bestående av bakermester [[Peder Moen]], verkstedeier [[Sigvart Bach]], høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]] og [[Finn Owren]] hadde lagt frem et forslag til hvordan området skulle benyttes. Bakgrunnen for det hele var at Giæver-familien hadde forært Harstad kommune et større område som strakte seg fra veiskillet ned mot [[Blåbærhaugen]] til [[Grunnvannet]] og [[Harstadvannet]]. Det nærmeste området rundt Grunnvannet var felleseie for en rekke grunneiere, mens Harstadvannet var kommunalt eid og tjente som vannreservoar for byen.

For å få kommunal kontroll over området, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner hver, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.

Det ble utarbeidet retningslinjer for bruk av Folkeparken der det fremgikk at den skulle brukes i overensstemmelse med det navnet den hadde fått. I planene inngikk at det skulle være restaurant/kafe og toalettforhold på området. Dette ble ivaretatt ved at en tyskerbrakke fra okkupasjonstiden ble omarbeidet til et populært forsamlingshus for ungdommen. Her ble det i mange år holdt fester og tilstelninger, og kafeen var dessuten åpen og godt besøkt i forbindels med ulike arrangementer og vinterdager med stor skiutfart. Ved siden av restaurantbrakka stod det en mindre brakke som tjente til utedo.

På begynnelsen av 1950-tallet gikk det to voksne bjørner i en innhegning i en del av parken som fikk navnet Bjørnebåsen. Denne attraksjonen fikk en dramatisk slutt i april 1953 da bjørnen kom seg ut av innhegningen og prøvde seg på husbesøk i nabolaget. Det endte med at politimester Haraldsen troppet opp med skytevåpen og tok bjørnen av dage. Siden ble den utstoppet og tjente som dekorasjon i restauranten i Folkeparken. Men restaurantbrakka var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke kravene til offentlig kafedrift. Den hadde stått ubrukt i mange år da den i 2004 ble lagt i aske av Harstad brannvesen.

Kommunen har kjørt en restriktiv linje når det gjelder påtrykk for å bruke parken til andre formål enn dem man mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Nå har det vært strid om akkurat det, og i 1987 ble det foreslått at parken skulle tjene som byens faste langrennsarena. Motstanderne vant frem, og det ble vedtatt at det bare skulle arrangeres mindre renn og renn for barn i parken. Det er imidlertid opparbeidet gode skiløyper med lys i området, og det er tilrettelagt for turmuligheter for gående med utgangspunkt i Folkeparken. Særlig er det idylliske Grunnvannet godt besøkt.

Presset for å videreutvikle Folkeparken med etablering av restaurant og toalettforhold holdes stadig i live av ivrige entusiaster. Og de er nok blitt oppmuntret av den stadig økende bruken av området.  

{{DEFAULTSORT:Folkeparken i Harstad}}

[[Kategori:Harstad kommune]]