323 649
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Fornebo | | navn = Fornebo | ||
| bilde = | | bilde = Fornebu hovedgård 230418.jpg | ||
| bildetekst = {{byline|[[ | | bildetekst = Hovedbygningen på Fornebo ble påbygd i 1915–1917, antakelig etter tegninger av Arnstein Arneberg. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus]] | ||
| gnr = 41 | | gnr = 41 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Gården, eller godset, hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under lagstolen i Oslo/Christiania. Den store eiendommen omfattet nesten hele Fornebulandet med Storøya og Lilløya (Store og Lille Oksenøya), Langodden og Rolfsøya. | Gården, eller godset, hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under lagstolen i Oslo/Christiania. Den store eiendommen omfattet nesten hele Fornebulandet med Storøya og Lilløya (Store og Lille Oksenøya), Langodden og Rolfsøya. | ||
Sveitseren Fredrik Burgdorf kjøpte Fornebo i 1797 og solgte den videre til tidligere sogneprest [[Andreas Hofgaard (1756–1826)|Andreas Hofgaard]] i 1807. Hans barnebarn, dikteren [[Andreas Munch]], har i sine «Barndoms- og ungdomsminder» gitt et bilde av livet på gården. Fornebo hovedgård var i familien [[Wedel Jarlsberg]]s eie fra 1824 til 1884 | Sveitseren Fredrik Burgdorf kjøpte Fornebo i 1797 og solgte den videre til tidligere sogneprest [[Andreas Hofgaard (1756–1826)|Andreas Hofgaard]] i 1807. Hans barnebarn, dikteren [[Andreas Munch]], har i sine «Barndoms- og ungdomsminder» gitt et bilde av livet på gården. Fornebo hovedgård var i familien [[Wedel Jarlsberg]]s eie fra den ble kjøpt av [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)|Christian Frederik Wedel Jarlsberg]] i 1824 og fram til 1884 da den ble solgt til engelskmannen Charles Dick. I 1826 ble Fornebo, som en av Bærums største gårder, matrikulert med 515 dekar innmark, 6 hester, 36 storfe og 30 sauer. Lille Oxenøen ble samme år oppført med 100 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 8 sauer. | ||
{{thumb|Fornebo gård.jpg|Gården sett mot vest rundt 1910.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | |||
I 1939 ble Fornebo ved jordbrukstellingen oppført med 31 dekar dyrket jord, 84 dekar skog og 5 dekar «annet», 2 hester, 53 storfe og 153 høns, samt en mengde gårdsredskaper. | |||
Ved utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu|flyplassen]] i andre halvdel av [[1930-årene]] og utover ble gårdsdriften gradvis nedtrappet. Flyplasseen åpnet i 1939. Luftfartsverket eksproprierte Fornebo hovedgård i 1960, og den store flotte hovedbygningen er fredet. De eldste delene av bygningen antas å være fra slutten av [[1700-tallet]], påbygd 1915–17, trolig etter tegninger av [[Arnstein Arneberg]]. I 2002 ble den solgt til Umoe-gruppen, som har hatt sitt hovedkvarter her fra 2006. En annen fin bygning, som tidligere tilhørte hovedgården, brukes i dag av [[Telenor]] som representasjonsbolig. Hovedflyplassen ble nedlagt høsten 1998. Sjøflyhavna ble anlagt i 1939. Det meste av sjøflyvirksomheten foregår nå fra nordsiden av [[Storøykilen]] ytterst på [[Oksenøya]]. | Ved utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu|flyplassen]] i andre halvdel av [[1930-årene]] og utover ble gårdsdriften gradvis nedtrappet. Flyplasseen åpnet i 1939. Luftfartsverket eksproprierte Fornebo hovedgård i 1960, og den store flotte hovedbygningen er fredet. De eldste delene av bygningen antas å være fra slutten av [[1700-tallet]], påbygd 1915–17, trolig etter tegninger av [[Arnstein Arneberg]]. I 2002 ble den solgt til Umoe-gruppen, som har hatt sitt hovedkvarter her fra 2006. En annen fin bygning, som tidligere tilhørte hovedgården, brukes i dag av [[Telenor]] som representasjonsbolig. Hovedflyplassen ble nedlagt høsten 1998. Sjøflyhavna ble anlagt i 1939. Det meste av sjøflyvirksomheten foregår nå fra nordsiden av [[Storøykilen]] ytterst på [[Oksenøya]]. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
=== Koksa === | === Koksa === | ||
Statsminister [[Christian Schweigaard|Christian H. Schweigaard]] kjøpte i 1884 gården [[Koksa (Bærum)|Koksa]], som lå under Fornebo. Han brukte gården som landsted og hadde besøk av mange prominente gjester. Sønnen, overettssakfører [[Anton Martin Schweigaard|Anton M. Schweigaard]], bodde på eiendommen og drev oppdrett av østers i Koksabukta. I Koksa/Fornebutjernet, der det senere ble rusegrav for flyene, var det [[isskjæring]]. Svigerfaren, maleren [[Christian Krohg]], brukte gjerne Schweigaards barnebarn som modeller. I 1939 ble Koksa oppført med 53 dekar dyrket jord, 70 dekar skog og 10 dekar «annet». Eiendommen ble ramponert av tyskerne under [[andre verdenskrig]] – og i 1946 ekspropriert av den norske stat til utvidelsen av Fornebu hovedflyplass. | {{thumb|Koksa Bærum.jpg|Koksa|[[Bærum bibliotek]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Koksa (Bærum gnr. 41/9)}} | |||
Statsminister [[Christian Schweigaard|Christian H. Schweigaard]] kjøpte i 1884 gården [[Koksa (Bærum gnr. 41/9)|Koksa]], som lå under Fornebo. Han brukte gården som landsted og hadde besøk av mange prominente gjester. Sønnen, overettssakfører [[Anton Martin Schweigaard|Anton M. Schweigaard]], bodde på eiendommen og drev oppdrett av østers i Koksabukta. I Koksa/Fornebutjernet, der det senere ble rusegrav for flyene, var det [[isskjæring]]. Svigerfaren, maleren [[Christian Krohg]], brukte gjerne Schweigaards barnebarn som modeller. I 1939 ble Koksa oppført med 53 dekar dyrket jord, 70 dekar skog og 10 dekar «annet». Eiendommen ble ramponert av tyskerne under [[andre verdenskrig]] – og i 1946 ekspropriert av den norske stat til utvidelsen av Fornebu hovedflyplass. | |||
=== Oxenøen Bruk === | === Oxenøen Bruk === | ||