Fornebu fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Da Grinis utekommando Pendlerkommandoen 31. august dette året var ferdig med å bygge våpendeponi for [[Luftwaffe]] på [[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug gård]], ble de 100 fangene i denne overført til Fornebukommandoen og leiren besto da på rundt 500 fanger. Men 26. oktober ble 250 fanger overført til den nyopprettede underleiren [[Ljanskollen leir]]. Utover vinteren og våren 1945 ble det overført flere fanger fra hovedleiren, slik at det ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] var rundt 450 fanger i leiren. | Da Grinis utekommando Pendlerkommandoen 31. august dette året var ferdig med å bygge våpendeponi for [[Luftwaffe]] på [[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug gård]], ble de 100 fangene i denne overført til Fornebukommandoen og leiren besto da på rundt 500 fanger. Men 26. oktober ble 250 fanger overført til den nyopprettede underleiren [[Ljanskollen leir]]. Utover vinteren og våren 1945 ble det overført flere fanger fra hovedleiren, slik at det ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] var rundt 450 fanger i leiren. | ||
Det første arbeidet fangene gikk i gang med var å utvide leiren med de nye teltene og gjøre plass til 400 fanger. Senere arbeidet de med [[Fornebu flyplass]], blant annet med tråkking av rullebanen etter snøfall vinteren 1944/45. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 5. sep. 2020 kl. 08:39
Fornebu fangeleir på Oksenøya i Bærum ble anlagt høsten 1941 for russiske krigsfanger og skal ha vært der fram til april 1944.
Fra 29. mai 1944 var leiren betegnet Sonderkommando 5/XII, utekommando under Grini fangeleir kalt Fornebukommandoen. Fangene var underlagt Grini, men til disposisjon for Luftwaffe som sørget for vakthold, forpleining.
Leiren
Leirområdet var på bare rundt 40 X 70 meter og lå i den ene enden nesten helt bort til den store låvebygningen på Oksenøya bruk i sørøstlig/nordvestlig retning og langs Oksenøyveien på den ene siden og Holtekilen på den andre.
Den opprinnelige russiske krigsfangeleiren besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet, lav inngangsdør og på veggene bortsett fra veggen med inngangsdøa hadde tre små vinduer på rundt 50 x 80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble den utvidet til 33 telt.
Den ene av de to portnerstuene til Oksenøya bruk lå rundt 200 meter fra leiren og ble tatt i bruk som Schreibstube (kontor), hvor nyankomne fanger fikk utlevert dt lille de fikk av personlig utstyr, som matspann, bestikk, ullteppe etc.
Fangetall
De første 150 fangene ble kjørt ned til leiren sent om kvelden 29. mars, og utover i de første dagene av april økte fangetallet til rundt 400, og utover våren ble leiren utvidet til 33 telt.
Da Grinis utekommando Pendlerkommandoen 31. august dette året var ferdig med å bygge våpendeponi for Luftwaffe på Nordhaug gård, ble de 100 fangene i denne overført til Fornebukommandoen og leiren besto da på rundt 500 fanger. Men 26. oktober ble 250 fanger overført til den nyopprettede underleiren Ljanskollen leir. Utover vinteren og våren 1945 ble det overført flere fanger fra hovedleiren, slik at det ved frigjøringen var rundt 450 fanger i leiren.
Det første arbeidet fangene gikk i gang med var å utvide leiren med de nye teltene og gjøre plass til 400 fanger. Senere arbeidet de med Fornebu flyplass, blant annet med tråkking av rullebanen etter snøfall vinteren 1944/45.
Kilder
- Per Vollestad: Livet på Grini, ss. 22, 210, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
- August Lange, Johan Schreiner (red): Griniboken, bind II, side 574–584, utg. Gyldendal. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.