Fornebu fangeleir
Fornebu fangeleir på Oksenøya i Bærum ble anlagt høsten 1941 for russiske krigsfanger. Fra 29. mai 1944 var leiren betegnet Sonderkommando 5/XII, utekommando under Grini fangeleir kalt Fornebukommandoen. Fangene var underlagt Grini, men til disposisjon for Luftwaffe som sørget for vakthold, forpleining.
Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste.
De første 150 fangene ble kjørt ned til leiren sent om kvelden 29. mars, og utover i de første dagene av april økte fangetallet til rundt 400, og utover våren ble leiren utvidet til 33 telt.
Da Grinis utekommando Pendlerkommandoen 31. august dette året var ferdig med å bygge våpendeponi for Luftwaffe Nordhaug gård, ble de 100 fangene i denne overført til Fornebukommandoen og leiren besto da på rundt 500 fanger. Men 26.l oktober ble 2500 fanger overført til den nyopprettede underleiren Ljanskollen leir. Utover vinteren og våren 1945 ble det overført flere fanger fra hovedleiren, slik at det ved frigjøringen var rundt 450 fanger i leiren.
Fangene arbeidet med Fornebu flyplass, blant annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.
Kilder
- Per Vollestad: Livet på Grini, ss. 22, 210, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
- August Lange, Johan Schreiner (red): Griniboken, bind II, side 574–584, utg. Gyldendal. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.