Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. jan. 2023 kl. 13:10 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (forsidetekst kort)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki.
 
Smakebiter
Brødrene Christiansens Verksted, i dag fiskebutikk.
Foto: 2016
Brødrene Christiansens Verksted var et bilverksted i Willy Greiners vei 22 ved Rønne elv i Sandvika, også kalt Sandvika Mekaniske Verksted. Dette skal ha vært et av Norges første bilverksteder, grunnlagt i 1912 av Karl Christiansen. Han drev som smed, kobberslager og blikkenslager. Verkstedet hadde en bensinstasjon som lå ut mot gaten og hovedveien til Drammen og Ringerike. De drev senere bensinstasjon med Standard Oil/Esso og bygde et tidstypisk, nyklassisistisk «tempel» med bensinpumper foran verkstedbygningen.Verkstedet ble nedlagt i 1980.   Les mer …

Motiv fra Sykehusveien på Dikemark i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Sykehusveien i Asker kommune inngår i det interne veisystemet på Dikemark sykehus. En del av veien møter veien Slottsberget, som kommer fra Vardåsen sykehus.

Her ligger store, eldre sykehusbygninger med særegen arkitektur. I et frittliggende hus bodde Aksel Ender (1853–1920), maler og billedhugger.   Les mer …

Motiv fra Dikemarkveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemarkveien i Asker kommune går sørover fra Drammensveien ved Engelsrud til Dikemark sykehus, der den går over i Heggedalsveien.

Området rundt sykehuset og det tidligere jernverket heter Dikemark. Veianlegget ble overlevert 18. september 1915.   Les mer …

Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.

På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.

Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.   Les mer …

Mal:Thumb høyre

Asker kirke ligger i Asker kommune i Akershus (Asker sokn i Asker prosti). Kirken er en langkirke i mur, nygotisk stil. Den ble innviet i 1879, etter at Asker gamle kirke i stein på samme sted, fra middelalderen, brant året før. Det som ble reddet fra den gamle kirken, og som er i dagens kirke, var blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715.

Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan (1824-92), selve bygget er oppført av byggmester Kepler og murmester Arnesen. Oppusset i 1930 (arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas), og på 1950-tallet i forbindelse med prinsesse Ragnhilds bryllup (arkitekt Arnstein Arneberg).   Les mer …

Øvrevoll galoppbane i Bærum er landets eneste galoppbane. Den ble åpnet i 1932.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Øvrevoll galoppbane er landets eneste galoppbane. Den ligger i Vollsveien 132 i Bærum, nær grensen til Oslo. Åpningen fant sted 26. juni 1932, med kongeparet og fire regjeringsmedlemmer tilstede. Før etableringen av Øvrevoll hadde man blant annet benyttet Bjerke travbane (åpnet i 1928) også til galopp, men slike travbaner var lite egnet. På åpningsdagen i 1932 var det seks løp. Det aller første løpet var 2400 meter flatløp for amatørryttere, vunnet av major Christian F. Michelets hest «Not Many», ridd av Paul Michelet. Premien til vinneren var 170 kroner. Major Michelet var for øvrig en av initiativtakerne til galoppbanen.   Les mer …
 
Se også
Søk i AB-leksikon.


Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Siste endringer