Forside:Eiker

Om forsiden

Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i middelalderen, og det var egen tingkrets og leidang. Eker len ble opprettet i 1388, men omfattet også Modum, Sigdal og Krødsherad, samt Kobbervik ved Drammensfjorden. Seinere kom dette området under Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra 1602 til 1660.

Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.

Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.

Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.

Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire cellulosefabrikker, tre papirfabrikker og tre tresliperier. Av disse er det i dag kun Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet Trelleborg-Viking.

Mal:Portal underside Mal:Portal kategoritre Mal:Portal kategoritre Mal:Portal tickerboks Mal:Portal tickerboks

Mal:Portal liste Mal:Portal liste

Smakebiter fra artikler

Matrosdresskledde gutter i Vestfossen i 1922.

Matrosdress ble populært som pentøy til barn mot 1880-tallets slutt. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på omlag hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda. Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner. Les mer…

Smakebiter fra artikler

Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912

Foto: Akershusmuseet

Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.

I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.

Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. Les mer…

Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.

Bertha Halvordatter (født 15. mars 1877 i Hakadal i Nittedal kommune, død 28. april 1961 i Lunner kommune) eide manufakturforretning på Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa. Les mer…

Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.

Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.

I 1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I 1282 ble Jon Raude, Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette. Les mer…

Ein typisk Olaviuskniv

Foto: Narve F. Birkeland

Olavius Nilsen født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til Volda frå Hatlelid, Førde i Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar. Les mer…