Forside:Festningsverk

Om Festningsverk Sverresborg festning i Bergen. Foto: Svein-Magne Tunli Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...   Smakebiter Olaf Helset fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Olaf Helset (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964).   Les mer … Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes Foto: John Erling Blad (2008) Risenes fort var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell. Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord. Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell.   Les mer … Utkikspost ved søndre kommandostandplass. Foto: Tommy Gildseth (2010). Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 1912 – 1918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet. Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm. I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort.   Les mer … Det dobbelte batteri i 2005 Foto: J.P. Fagerback Det dobbelte batteri er en bindingsverksbygning på indre festningsområde på Akershus slott og festning. Det ble reist i 1691 eller 1692 som kanonbatteri, og huser siden 1970 Norges Hjemmefrontmuseum. Bygningen ble først oppført som hvelvede rom i vollen, med kasematt og ammunisjonsrom. I forbindelse med at festningen hadde mistet sin militære betydning siden midten av 1700-tallet ble bindingsverket utmurt, ettersom man ikke lenger hadde behov for batteriet og heller kunne brukt strukturen til noe annet. Fra 1861 til 1911 ble Det hvelvede rom brukt som ammunisjonslager for Arsenalet. 1874–1875, og i 1877, ble bindingsverksbygningen innredet som depot for Kristiania Bataillon. I 1966 begynte man å innrede for Norges Hjemmefrontmuseum. Dette arbeidet ble fullført året etter.   Les mer … Retterstedet i 2005. Foto: J.P. Fagerback Retterstedet på Akershus festning i Oslo ble brukt til henrettelsene av 42 nordmenn under andre verdenskrig. Det er satt opp et minnesmerke og en navneplate på stedet, som ligger rett ved Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning. Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Tyve mennesker måtte bøte med livet denne dagen. Neste dag ble åtte til henrettet. Til sist ble fjorten personer henrettet den 17. mars. Alle henrettelser ble utført ved skyting.   Les mer … Prinsesse Charlottes bastion sett fra vest Prinsesse Charlottes bastion er en helbastion som befinner seg nord-øst i Fredrikstad festning. Den ble opprinnelig oppkalt etter Christian Vs dronning, senere etter Christian VIs søster prinsesse Charlotte Amalie. Nordre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Gyldenløves bastion   Les mer …		Se også Forside:Militærhistorie Kategorier for Festningsverk Festningsverk Akershus slott og festning Bergenhus festning Bygdeborger Festung Norwegen Fredrikstad festning Fredriksten festning Grensebefestningene Kongsvinger festning Kristiansten festning Oscarsborg festning Rauøy fort   Andre artikler Frederik Gottschalk von Haxthausen Retterstedet på Akershus festning Skarpenords bastion Romerikstårnet Infopunkt 7: Akershusstranda Christopher Fredrik von Ingenhaeff Offisersstallen (Akershus festning) Skriverstuefløyen (Akershus festning) Johan Frederik Leben Carl Oscar Munthe Willem Coucheron Sponvika skanse Husvik batteri Fossum brogalleri Skorås Nordre batteri Borgerskansen ved Fredriksten festning Seiersten (Frogn) Vollene (Christiania) Nordre sortiport i Fredrikstad Hærkystbatteriet på Berkneset Prins Christians bastion (Fredriksten) Dronningens bastion (Fredriksten) Münsterhuset Hans Rasmus van der Pfordten Carl Wilster Jacob Cederström Dag Strømsæther Hans Jacob Ræder Robert Shaw Melhuus Lauritz Guttorm Bryhn