Forside:Festningsverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Beskrivelse|bilde=Nordre Øyhus.jpg}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal tickerboks|%Festning%¦%Militærarkitektur%}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|%Festning%¦%Militærarkitektur%}}
{{Portal underportaler|Festning}}
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 0 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[:Kategori:Militærhistorie|Militærhistorie]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Krigshistorie|Krigshistorie]]</div>
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|%Festning%¦%Militærarkitektur%}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneportaler|Militær- og krigshistorie]]
[[Kategori:Festningsverk|  ]]

Nåværende revisjon fra 24. jun. 2013 kl. 10:39

Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Blücher» i 1939
Foto: A. Klein

«Blücher» var en tysk slagkrysser som ble sjøsatt 8. juni 1937 og senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet under angrepet på Norge den 9. april 1940. Skipet var da flaggskip for invasjonsgruppen som skulle innta Oslo. Senkningen medførte store forsinkelser og ga dermed konge, regjering og Storting en mulighet til å komme seg ut av byen.

Kl. 0421 den 9. april var «Blücher» på skuddhold fra Oscarsborg, som ligger på en holme der Oslofjorden er som trangest. Sikteutstyret på festningen fungerte ikke som det skulle, men festningskommandant Birger Eriksen kjente alle skjær og holmer, og bedømte avstanden riktig. Festningen hadde tre 28 cm kanoner fra Krupp, som hadde blitt stilt opp i 1893. To av dem, «Moses» og «Aron», var bemannet, mens det ikke fantes nok trente mannskaper til å betjene «Josva». Eriksen ventet til skipene var så nær at treffsikkerheten var svært god i mørket. «Blücher» passerte linjen Badeparken - Småskjær på ca 950 m. Av ukjent årsak ønsket Eriksen å treffe ca 6 m over vannlinjen og beordret derfor avstand 1400 m.

Den første granaten traff Haupt-Fla-Einsatzstand nest øverst i stridsmasten over broen. II artillerioffiser kapitänleutnant Erich Puchammer ble drept og flere i hans stab såret. Trolig ble kommunikasjonen fra øvre plattform, Vormarsch, slått or I artillerioffiser overlot kommandoen til III AO på broen. Han beordret umiddelbart ildåpning mot selvvalgte mål. Militært sett gjorde første skudd liten skade på fartøyet. Like etter traff neste granat nær flyhangaren og en brann brøt ut. Granaten slo ned og hull i panerdekket. Trolig ble damptilførselen til 1. turbin, senterpropellen, ødelagt. Samtidig falt et av de tre E-verkene ut og fartøyet mistet omtrent halve strømforsyningen.

De gamle kanonene på Oscarsborg tok tid å lade om, og mannskapene var delvis rekrutter med lite trening, så man fikk bare avfyrt disse skuddene. «Josva» var ladd, men mannskapene fikk ikke siktet den inn i tide.   Les mer …

Utkikspost ved søndre kommandostandplass.
Foto: Tommy Gildseth (2010).

Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 19121918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet. Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.

I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort.   Les mer …

Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.
<onlyinclude>
Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.
  Les mer …

Generalmajor Ulrich Christian Kruse.
Ulrich Christian Kruse (født 10. november 1666 i SpøtterupJylland, død 17. august 1727 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe. Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født.   Les mer …

Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)
Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer …

Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten.
Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Festningsverk
 
Andre artikler