| Om Fyr
|
 Kvitsøy fyr. Foto: Roar Johansen (2004) Et fyr er et lysanlegg til veiledning for skips- og båttrafikk. Fyrene kan også bruke lyd som signal til skipsfarten. Det finnes flere typer fyr. De største er fyrstasjonene. Pr. 2000 var det 31 slike som hadde fast betjening, og et høyere antall som har blitt automatisert og avbemanna; totalt er omkring 110 fyrstasjoner i drift. Flere nedlagte fyrstasjoner ligger også langs kysten som viktige maritime kulturminner, og hele 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker har blitt verna av Riksantikvaren. Fyrlyktene eller -lampene er det nesten 4000 av. Det finnes også andre typer, som radiofyr, tåkeklokker og lysbøyer. Fyrene er underlagt Kystdirektoratets fyr- og merketjeneste, som også har ansvaret for merking med faste og flytende seilmerker.Det finnes beretninger fra middelalderen om at man tente lys i kirketårn for å føre skip trygt hjem. Prinsippet er det samme som for et fyr, men man hadde ennå ikke begynt å reise egne bygg til formålet, og det var bare dersom kirken lå greit til at man kunne bruke denne metoden. Det første fyret som var bygd for formålet i Norge var et privat anlegg på Lindesnes, som ble etablert i 1655. Vi var sent ute her i landet; i Danmark hadde man da hatt et fyr på Skagen i 95 år. Vippefyret på Lindesnes var i drift mindre enn et år, men Lindesnes fyr er en direkte etterfølger. Det ble overtatt av Fyrvesenet i 1755. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Ulla fyrstasjon ligg i Haram i Ålesund kommune. Fyret vart oppretta i 1874. I 1872 vart det «fra den fiskende almue i Haram» søkt om eit fyr enten på Kvernholmen eller på Ullaholmen. Søknaden var anbefalt av amtmannen m.fl. Løyve vart gitt til oppretting av eit fiskefyr, og det vart kjøpt ei mindre tomt på Kvernholmen der det vart oppført ei fyrbygning på 8,3 x 4,5 m med to små rom og eit vaktrom på loftet. Fyret vart ferdig hausten 1873 og vart tent den 25. januar 1874.
I budsjettet for 1889-90 vart det gitt løyve til å utvide brennetida. Dette innebar at stasjonen måtte utvidast til familiestasjon. Og derfor var det ønskjeleg å kjøpe heile Kvernholmen slik at det vart ei brukbar ordning med småbruk for fyrvaktaren. Ein bustad på 8 x 6 m vart oppsett i tillegg til den som stod der frå før. Uthus og naust med båtopptrekk vart også oppført og dessutan eit lite fjøs. I 1898 vart det installert ei 4. ordens linse, og fyret vart omskjerma med fleire klippsektorar. Under ein storstorm i januar 1901 vart naustet flytta av sjøen utan at det vart særleg skada. Ein del av det som stod i naustet vart skylt bort, og fyrvaktaren fekk kr 67,- i erstatning for tapte effektar… Eit landingskar med svingkran vart bygd i 1908. I 1929 vart fyret vesentleg forsterka med installering av elektrisk kraft frå Haram Elverk. Les mer …
Makkaur fyrstasjon ligger helt ytterst i Båtsfjorden. Fyrbygningen er en betongbygning med hvelvet tak og tårn på taket. Anlegget har klare likhetstrekk med betongbebyggelsen på Geitungen fyrstasjon i Rogaland, og Sletringen fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Et 3. ordens lynblinkapparat, maskinhall med trykktanker til diafon tåkeanlegg og aggregater er intakt. Fyrbygningen og fyrvokterboligen er bevart fra før krigen. En tørrmurt vei går mellom fyrbygningen og den øvrige bebyggelsen. Denne omfatter boliger, uthus og tufter etter bolig og uthus. Bygningene ble revet så sent som på 1980-tallet og en dårlig tilpasset bygning som i dag brukes til bolig og maskinhus, ble satt opp utenfor tunet. En støpt vei fører ned til naust og landing. Fyrbygningen har en dominerende plassering på toppen av en knaus i et opprevet fjellandskap, og fyrbygningen er en av landets mest særpregede.
Fyrbygningen har høy arkitektonisk verdi som eksempel på betongbyggeri med sterke trekk fra industriarkitektur. Fyrstasjonen har miljøbetydning sett i sammenheng med det nedlagte fiskeværet Gamle Makkaur, og rester etter et tysk kystfort en km unna. Les mer …
 Kråkenes fyrstasjon, fotografert omkring 1941. er et lei- og innseilingsfyr i Kinn kommune i Nordfjord. 1904 ble det bevilget 42.000,- kr til å bygge en fyrstasjon i Nordvest-Vågsøy. Fyrbygget stod ferdig i 1906. Lykten ble tent den 1. oktober. I 1911 ble det ansatt en assistent og det ble bygget en bolig for assistenten.
Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske tropper. I 1945 brant fyrbygget ned, etter at allierte fly bombet det. 1946 ble det satt opp en provisorisk lykt, og i 1950 var det nye fyrbygget ferdig. Fyret ble tilkoblet strømnettet i 1961. Les mer …
 Jomfruland fyr i 2005. Foto: Sean Hayford O'Leary Jomfruland fyrstasjon ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø. Øya er en del av raet som går gjennom området. Fyrstasjonen har to fyrtårn; et 22m høyt, tegltårn fra 1839, som i dag står uten lyktehus, og et 31m høyt støpejernstårn fra 1938. Jerntårnet har 2. ordens linseapparat. Ved siden av tegltårnet ligger assistentboligen. Litt lenger unna ligger boliger og uthus gruppert i et tun omgitt av frodig vegetasjon. Anlegget omfatter også kjøkkenhage og drivhus og vei ned til landingen hvor naustet ligger. Fyret danner overettlinje med Djupodden fyrlykt. Fyrområdet er foreslått regulert til offentlig formål/spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven.
Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med de to høye fyrtårnene ved siden av hverandre med sin beliggenhet i det flate ralandskapet på Jomfruland. Tårnene representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonens verneverdi er først og fremst knyttet til tårnene. Anlegget er videre et eksempel på en fyrstasjon som ligger i nær tilknytning til annen bebyggelse og anlegget har miljøskapende verdi i området. Les mer …
Finnvær fyrstasjon er en del av «fyrkjeden» Sula, Vingleia, Finnvær og Halten fyrstasjoner på Sør-Trøndelagskysten. Fyrbygningen er en 1 1/2 etasjes eternittkledd trebygning med et lavt taktårn på nordvestre takflate. Under eternitten sitter den gamle panel, som er hvitmalt med en rød vertikal stripe. Maskinhus og uthus ligger tett samlet ved fyrbygningen og tuft etter fjøs ligger et stykke unna. Støpte trapper og vei fører ned til naust og landing. Bro og molo inngår også i anlegget. Svært mye av det eldre fyrtekniske ustyret er bevart, blant annet den opprinnelige linsen og et intakt klippapparat. Etter nedleggelsen ble fyrdriften erstattet av en lykt i et glassfibertårn, med strøm fra et solcellepanel. Området ligger i Froan naturreservat som er vernet etter lov om naturvern. Les mer …
 Tungenes fyr i 2006. Foto: Roar Johansen Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
| Kategorier for Fyr
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
