Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(just.)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
| width="60%" class="border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;" |
| width="60%" class="border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;" |
<!-- =================================== Begin nested table at left ============================ -->
<!-- =================================== Begin nested table at left ============================ -->
{{#if: |{{{navigasjon}}}|}}
{|width="100%" class="forside"  style="background-color: #f7eada"
|{{Navigasjon_Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #fee5bd"
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #fee5bd"
|-
|-
Linje 15: Linje 17:
|}
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
|-
!Smakebiter fra artikler
|'''Tollmaterialet som kilde'''<br/>
<br/>
{{:Tollmaterialet som kilde}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[Tollmaterialet som kilde|'''Les&nbsp;mer&nbsp;...''']]</span><br/>
<br/>
'''Smakebiter fra artikler'''
|-
|-
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
Linje 31: Linje 28:
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
|-
|-
!Databaser
!Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)
|-
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
|-
| &nbsp;
|-
| &nbsp;
|-
!Andre artikler
|-
| class="padded"| '''Tollsteder:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
<br/>
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
<br/>
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>
|-
| &nbsp;
|-
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
|}<!--End nested table at right-->
|}<!--End nested table at right-->

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2022 kl. 15:08

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Historiske toll- og skipsanløpslister er et prosjekt utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, som varte fram til våren 2017 og ble ledet av Ragnhild Hutchison. Samarbeidspartnere var Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt.

Fra flere norske havner, deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg, er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Holmestrand ca 1800
Foto: Ukjent

Holmestrand vokste fram som utskipingsplass for tømmer i hovedsak til hollandske skippere fra midten av 1500-tallet. Stedet ble eget tollsted under Tønsberg i 1663, fikk status som ladested i 1744 og byprivilegier i 1752. Handelen foregikk fremdeles på slutten av 1700-tallet i stor grad på Holland. Omkring 1/3 av skipene som forlot byen i 1786 hadde retning Holland, 1/3 til Norge og 1/3 på andre deler av Europa. Mye av norskehandelen foregikk over fjorden til Fredrikstad.

Den viktigste eksportvaren fra Holmestrand var trelast. I 1779 ble Holmsbu overført fra Sand tollsted til Holmestrand.   Les mer …

Prospekt av Halden av Jacob Conning fra 1699. Tilhører Norsk Folkemuseum
Foto: Jacob Coning /kilde
Halden ble grunnlagt som kjøpstad i 1665 med navnet Fredrikshald oppkalt etter Fredrik III. Tollstedet Halden – som før 1660 kaltes enten Idd og Marker len eller Halden med Knivsøy og Svinesund eller bare Svinesund – har røtter lengre tilbake: Det ble utskipet trelast fra munningen av Haldenvassdraget og elva Tista i hvert fall siden 1500-tallet. Tollprotokollenes lister over inn- og utførte varer fra og til Halden er bevart fra midten av 1660-årene. Fra disse varelistene kan vi se at det allerede i 1685 ble innført 3,5 tonn tobakk (7466 pund) samt eksotiske varer som kamelhår, kanel og kapers. Dette i tillegg til de sedvanlige korn- og fetevarer fra Danmark. Eksporten gjennom 1700-tallet bestod i hovedsak av ulike trelastprodukter til England, Frankrike og Danmark. Halden hadde også et sukkerraffineri som bidro med sukker til mange norske havner. Aalborg, København og Rørvig i Danmark var av de viktigste oversjøiske handelspunktene til kjøpmennene i Halden på slutten av 1700-tallet.   Les mer …

Utsikt over Christiania havn 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.
Christiania tollsted betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.   Les mer …
 
Se også
Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)