Forside:Kulturminner

Om Kulturminner Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007. Foto: Anders Einar Hilden Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet. I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...   Smakebiter Poul Holst Irgens, blyanttegning av ukjent opphavsperson. Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og frå 1756 direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket. Han ble utnevnt til bergråd.   Les mer … En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert. Foto: Chris Nyborg Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814. Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var: Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen. Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen. Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget. Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.   Les mer … Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret. Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding. Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram.   Les mer … Ryvarden fyrstasjon i Sveio kommune ligg på eit nes som stikk godt ut i fjorden, med utsikt til Bømlafjorden nordover og Sletta sørover. Ein smal grusveg svingar seg 2 km utover frå den gamle handelstaden Mølstrevåg og byr på skiftande natur, frå særprega kulturlandskap, gamle steinmurar, eit rikt planteliv til forblåste lyngrabbar. På denne vegen er det normalt kjøreforbod, men det kan gis dispensasjon for kjøring heilt ut. Etter at Ryvarden fyrstasjon vart automatisert og fråflytta i 1984, har dei gamle bygningane på fyret i Sveio lengst sør i Hordaland fått nytt liv som kultursenteret Galleri Ryvarden, eller som det også vert kalla - Ryvarden kulturfyr.   Les mer … Logoen til Nesna kystlag. Nesna kystlag er et kystlag i Nesna kommune, ble stiftet i 2007 og har 102 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Nesna kystlag skal arbeide for å fremme lokal kystkultur, og kultur rettet samarbeid i samsvar med landsforbundets vedtekter og arbeidsmål. Det legges vekt på bevaring og bruk av tradisjonelle fartøy, motorer, miljøer og gjenstander som er spesielle for distriktet, tradisjonelt håndverk og tradisjoner med tilknytning til den lokale kysthistorie, – samarbeid med kommunen, lokale museer, foreninger, skoler og private om aktuelle kulturvernoppgaver.   Les mer … Sortland kystlag er et lokallag av Forbundet KYSTEN. Laget har rundt 42 medlemmer pr. desember 2010. Det ble nydannet i 1998 etter noen år i dvale. Sortland kystlag har satt seg som mål å gjenskape ferga «Jarl». Den gikk i rute over Sortlandssundet fra 1930-tallet til en gang på 1950-tallet, da bilfergene kom, og var/er en 23 fots sjarklignende båt som befraktet i hovedsak personer over sundet. Restaureringa av Gammelbrygga på Sortland starta opp i 1999. Eieren av brygga, Georg Ellingsen, bebudet at hvis Kystlaget stilte med nødvendig dugnadsinnsats, skulle han stå for kostnadene, og Kystlaget skulle få disponere brygga som lagslokale.   Les mer …		Kategorier for Kulturminner Kulturminner Kulturminner etter periode Arkeologiske anleggstyper Festningsverk Fornminner Gravfelt Gravhauger Kulturminner fra samferdsel Kulturminneregistrering i Volda Kulturminnevern Maritime kulturminner Minnesmerker Museumsgjenstander Ruiner Skarragruvene (Øvre Eiker) Tekniske og industrielle kulturminner Tusenårssteder Verdensarven   Andre artikler 17. maisteinen på Snåsa 22.juli-minnesmerke – Rygge kommune 22. juli-minnesmerke – Lunner kommune 22. juli-minnesmerke – Bodø kommune Lauvøya handelssted Varpepåler og fortøyningsringer (Grimstad) Corps de Garde (Akershus festning) Romerike bastion Kornmagasinet (Akershus festning) Todneset Elise Sem Kalbakkbrua (Oslo) Ljansbroen Bygdeborg Austrått fort Langenes batteri Isesjøbatteriet Hjelmkollen fort Geithol batteri Borgerskansen ved Fredriksten festning Urskog fort Risenes fort Stabben fort Forbundet KYSTEN Nord-Troms kystlag Gokstad kystlag Steigen kystlag Lødingen kystlag Frøya kystlag Innherred kystlag