 Olava Bertine Håland, fra Våre falne. Foto: Ukjent Olava Bertine Håland f. Hauen (fødd 18. juli 1880 i Skudenes, død 28. november 1941 på Skudenesfjorden) var husmor. Ho var ei av de 33 som omkom då ruteskipet M/S «Vindafjord» vart senka av flybomber på Skudenesfjorden nord for Stavanger.
Olava Bertina, kalla «Lava», var dotter av Samuel Hauen (1848–1938) og Anna Serine Hauen (1852–1928).
I 1905 vart ho gift i USA med Børre Kristian Håland (1872–1959). Dei busette seg på heimstaden hans, bruket Håland i Kvitsøy kommune. Han hadde teke over det vesle bruket då faren vart sjuk. I 1905 var han på vitjing i USA, der han traff Lava i Sioux City. Den første dottera, Bertha Malene, vart fødd der i 1906. Dei fekk seks born til; yngstemann Peder Elin vart fødd i 1923. Det vesle våningshuset på Håland vart for lite for familien, og i 1925 bygde dei seg eit nytt hus der. Les mer …
 Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. Foto: Ukjent. (født i Tromsø 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.
Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.» Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet. Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. Les mer …
 Rikka Deinboll fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum - egentlig Fredrikke Johanne - født Bjølgerud 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo - var bibliotekar, i 45 år ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra 1939- 1952, og hun oversatte en rekke utenlandske barne- og ungdomsbøker til norsk. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge. De første norske kvinnene med doktorgrad er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i Sveits.
Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i Norge, var tyskfilologen Clara Holst, som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.
Clara Holst (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel. Les mer …
| 
