Gildeskål kystlag i Gildeskål kommune i Nordland er tilsluttet Forbundet KYSTEN og har 19 medlemmer (2012?). Kystlaget arbeider med bevaring og bruk av tradisjonelle båter, bygninger og redskaper som har vært benyttet i generasjoner av kystens kvinner og menn.
Gildeskål Kystlag har pr. i dag fire båter som disponeres av lagets medlemmer. Tomay er en 40 fots kutter som er lagets største fartøy. Den brukes til ulike turer og transportoppdrag. Tomay har de siste årene hatt faste turer til Lofoten og VM i Skeifiske der medlemmer og andre interesserte har deltatt. Båten har i dag base på Sørarnøy, men kan disponeres av medlemmer i hele kommunen. Mye av aktiviteten i laget er knyttet til vedlikehold og drift av båtene. Kystlaget ble stiftet 1994. Les mer …
Moloene i Berlevåg ble bygget i løpet av en periode på ca 90 år etter at en storstorm i 1882 ødela store deler av Berlevågs fiskeflåte. Den første moloen som ble bygget, ble tatt av havet i 1932 og i 1959. I 1964 ble Svartoksmoloen ferdigstilt, og i 1973 Revnesmoloen. Moloene er konstruert av rundt 11 000 støpte betongblokker med fire ben (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Senere er bølger med en høyde på 9,8 meter registrert, men moloene er ikke skadet.Under byggingen av de eldste moloene ble stenmasse som var uegnet til bruk, deponert nedenfor Bruddet. Navnet «myggmoloer» fikk disse fyllingene av arbeiderne som humoristisk hintet til at de også bygget moloer for all myggen i området. Senere ble det meste av massen i disse fyllingene brukt som fylling i Revnes- og Svartoksmoloene. I 2009 kan fremdeles svake konturer sees der disse fyllingene lå. Les mer …
Eit sjøhus, òg kalla ei sjøbu, ei bryggje eller eit pakkhus, er ei lagerbygning i éin (vanlegare to) eller fleire etasjar som ligg med ein vegg over djupt vatn så skuter kan legge til for lasting og lossing. Øvst på sjøveggen er det som regel eitt eller fleire vindhus med vinder for heising av gods mellom bryggja og skutene. Rett under vindhuset er det bryggjedører ( brýjedöre, brøggdørre) i kvar etasje der varene var tekne inn ved lossing av skuta og ut ved lasting. Namnet bryggje med variasjonar (brygge, brøgge, brø’gg, brøggæ, brøgga o.a.) er det vanlege namnet frå Nordmøre og Trondheim og nordover. Sjøhus er det vanlegaste namnet sør i Noreg. På Sunnmøre blir bryggjene, inkludert dei store murbryggjene i jugendstil i Ålesund, helst kalla sjøbuer. Nemninga pakkhus blir helst bruka om dei store bryggjene i bindingsverk som særleg vart bygde frå utpå 1800-talet av. Pakkhus er likevel først og fremst ei funksjonsnemning og inkluderer òg bygningstypar som ikkje er bryggjer. Les mer … | 
