Forside:Lofoten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Røst • Værøy • Moskenes • Flakstad • Vestvågøy • Vågan Om Lofoten Kart over Lofoten og Vesterålen fra 1814. Lofoten er ei øygruppe og et landskap i Nordland. Den har et samlet areal på 1227 km², og består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Det samlede innbyggertallet var pr. 1. januar 2007 23 595. Øyene er skilt fra fastlandet av Vestfjorden.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta. XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz». Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett. Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.   Les mer … Foto av Pauline Hall fra rundt 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961. Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934). Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907.   Les mer … Arne Havig Faye. Foto: Hentet fra Studentene fra 1912 (1937) Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (1857-1944). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes.   Les mer … Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945. Ola Berg (født 13. februar 1888 i Buksnes i nåværende Vestvågøy kommune, død 8. desember 1954) var redaktør i bladene Folkeviljen og Harstad Tidende. Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i 1914 var han redaksjonssekretær i Vesterålens Avis i Stokmarknes. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i Norsk Ungdomsblad Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet Folkeviljen før han i 1923 fikk redaktørstillingen i høyreorganet Harstad Tidende. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til Nasjonal samling, hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen 1940-1945.   Les mer … Flaggpryda «Arne Longva» vert her sjøsett. Etter sjøsetting skal båten ligge ved kaia å få om bord barlasten. Då vert også dei siste tinga ordna, og båten skal prøvekøyrast. MB «Arne Longva» M-25-S. Kjennesignal: LDNX. L/L Vik Båtbyggeri i Høydalen bygde denne båten i 1955 for Leiv Longva, Gjerdsvika. Seinare fekk båten namnet «Straumingen». Båten er nærast kopi av «Nybør» som var bygd året før. Skilnaden ligg stort sett i litt slakkare akterende, altså ikkje fullt så rund som «Nybør». Med det skulle han sleppe sjøen lettare, og var også enklare å «hude». Trematerialene til «Arne Longva» kom frå Bjørkedalen i Volda kommune. På den tid var det ikkje veg til Høydalen, det var biltransport frå Bjørkedalen til Straumshamn. Der vart det lasta om bord på båt for frakt til Høydalen. «Arne Longva» vart ferdig og levert i slutten av desember i 1955.   Les mer … Tor Esaissen med sjølvportrett i tre og piggtråd i Galleri Krysset i Sørvågen. Foto: Olve Utne Tor Esaissen (f. 30. november 1936 i Trondheim) er ein bildekunstnar som i mange år har budd og arbeidd i Lofoten — sidan 1994 i sitt eige atelier og galleri, Galleri Krysset i Sørvågen i Moskenes kommune. Tor Esaissen begynte studia ved Kunstskolen i Trondheim i 1951 og fortsette ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi, Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, og endelig ved Académie des Beaux-Arts i Paris i studieåret 1959/60. Frå 1960 til 1971 arbeidde Tor Esaissen i heimbyen Trondheim; først ved Katedralskolen, og seinare ved Charlottenlund realskole/ungdomsskole og Dronning Mauds Minne. I eit tiår frå midten av 1970-åra budde han i Oslo, og i 1986 flytta han til Svolvær, og vidare til Sørvågen i 1992.   Les mer …		Bibliografi: Lofoten   Kategorier for Lofoten Lofoten Flakstad kommune Gravdal Avisklipp fra Lofot-Posten Avisklipp fra Lofotens Tidende Lofotfisket Avisklipp fra Lofotposten Moskenes kommune Museum Nord Røst kommune Vestvågøy kommune Vågan kommune Værøy kommune   Andre artikler MB «Arne Longva» Ragnhild Nilstun Gudmund Sandsleth Oluf Mechlenborg (d. etter 1665) Lofotens Tidende XU-201 Johanna (jakt 1892) Olaus Olsen (1862–1936) Skomvær fyrstasjon Halldis Kjerran Anna Jentoft Asbjørg Hansine Frøholm Hol kommune (Nordland) Olav Fagerback Solveig Aasan Ragna Bugge (1878–1957) Ole Heide Aas Gunnar Berg (1863–1893) Anne Bro (Frakteskute 1911) Terje Disington Halvard Kjærvik Edvard Tellmann Knud Visted Henry Hanssen Svolvær historielag Hinnøya Kari Bremnes Ragnar Terje Eriksen Einar von Hanno Raabe Peder Knutsen Rist