 Alette Engelhart. Foto: Leif Ørnelund (1958) Alette Marie Engelhart f. Nicolaysen (født 7. mai 1896 i Kristiania, død 13. august 1984 samme sted) var som leder i Norges Husmorforbund 1946–1959 frontfigur for husmorsaken i etterkrigstida. I en tid der majoriteten av norske kvinner var hjemmeværende, kjempa hun blant annet for husmorvikarordninga, husmorutdanning og for anerkjennelse av viktigheten ved ulønna arbeid i hjemmet.
Under andre verdenskrig var det mange som fikk opp øynene for hvor krevende det kan være å være husmor. Mens regelen fortsatt var at det var ektemannen som tok inn pengene, måtte husmødrene stå i kø for å få tak i matvarer og annet, og de måtte strekke de knappe ressursene så godt det lot seg gjøre. For Engelharts del ble dette kombinert med motstandsarbeid. Gjennom etterretningsorganisasjonen XU var de involvert i flyktningtranport til Sverige. Hjemmet deres i krigsåra, Breidablikk like ved Eidsvoll kirke, ble brukt som mellomstasjon for flyktninger som kom med tog til Eidsvoll. Som distriktsveterinær hadde Bernt Engelhart kjøretillatelse og kunne få tak i bensin, slik at han kunne kjøre flyktningene innover mot grensa der de ble møtt av grenseloser.
Les mer …
Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658. Les mer …
 Utsnitt av oppslag om dommen mot Sundlo i Agderposten 6. oktober 1948. Konrad Bertram Holm Sundlo (født 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965 på Nesøya i Asker) var pressemann og oberst i Hæren og hadde flere stillinger utnevnt av Nasjonal Samling under andre verdenskrig. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i Narvik den 9. april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder 9. april sittende ved ham.
Les mer …
 Ammunisjonsnisjer ved standplassene på Staås batteri. Foto: Chris Nyborg (2013) Staåsbatteriet ligger i Skiptvet kommune i Østfold, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Batteriet ble bygget i 1902 - 1903 som forhåndsplanlagt stillingsområde for artilleriet på en liten høyde ved gården Staås.
Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner med store, dype ammunisjonsnisjer ved hver standplass. Bak standplassene ligger en liten høyde med rester etter siktebordet. Staåsbatteriet har en forholdsvis liten utstrekning, men er kraftig oppbygget og i god stand.
Det har front mot øst og en skuddvidde på åtte kilometer, og skulle sammen med Kjellåsbatteriet hindre en fiendtlig overgang fra Glomma ved Grønnsund. Batteriet skulle også dekke nordover langs Glomma. Staåsbatteriet har visuell kontakt med Kjellåsbatteriet og andre befestninger i området. Les mer …
Gråkollen batteri, også kalt Grååsen batteri, ligger i Spydeberg i Indre Østfold kommune, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902-1903 som et forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet. Det har fire åpne kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner. Rundt standplassene er det et brystvern av jord og grus, og mellom standplassene er det ammunisjonsnisjer. Les mer …
| 
.JPG)