Erik Bern (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.
Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok engelsk-artium ved Hamar katedralskole i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.
Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943. Les mer …
 Eivind Eckbo fotografert i kapteins uniform i 1914. Foto: Gustav Borgen/Norsk folkemuseum (født 2. mai 1873 i Fet i Akershus, død 18. mars 1966 i København) var offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter, med et meget bredt og aktivt virkefelt. Som Rederforbundets daglige leder fikk han oppført den moderne forretningsgården Sjøfartsbygningen i Kristiania i 1915. Han sto også bak en rekke legater, hadde et sterkt engasjement for forebyggende helsearbeid, og var medstifter av en av Kreftforeningens forløpere. Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie («Tone») Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo) fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren Gunnvor Advocaat (1912-97). Les mer …
 Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912 Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.
I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. Les mer …
 Kanonstillingene på Bjørnåsbatteriet. Foto: Chris Nyborg Bjørnåsbatteriet eller Thorbjørnsrud skanse er en batteristilling som ble anlagt i 1902 for å dekke området mellom Dillingveien og Vansjø. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon.
Det ble planlagt tre slike batterier i Moss i perioden: Bjørnåsbatteriet, Orkerød skanse på Jeløya og Verksbatteriet ved Moss Jernverk. Verksbatteriet må ansees som et av de mest moderne av disse stillingene. Mens de fleste var anordnet slik at kanonene stod tett samlet på linje, var de i Verksbatteriet spredt i terrenget. En treffer ville derved bare kunne ødelegge én kanon. Batteriene inngikk ikke i selve Glommalinjen, men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot Kristiania. Les mer …
 Langenes brogalleri. Foto: Tommy Gildseth (2009). i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området. Les mer … | 
