Forside:Sørasiatisk historie og kultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kort-mal)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon nyere minoriteter}}}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon nyere minoriteter}}|lengde=kort}}

Nåværende revisjon fra 15. nov. 2022 kl. 09:52

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkisk • sørasiatisk • tamilsk • austasiatisk

Om Sørasiatisk historie og kultur
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sørasiatisk historie og kultur.
 
Smakebiter
Krishnasingam Namasivayam (ukjent fødselsår, Sri Lanka) er en norsk-tamilsk forfatter som har utmerket seg som i arbeidet for å styrke posisjonen til tamilsk språk i det norsk-tamilske miljøet. Krishnasingam har publisert tekster som spenner over et bredt litterært spekter - poesi, novellekunst, dramatikk og prosa - og han har arbeidet både som skjønnlitterær og faglitterær forfatter.Krishnasingam har også engasjert seg politisk på tamiltigrenes side i konflikten mellom den singalesiske regjeringen og tamilene i Sri Lanka, og dette engasjementet har fått ulike kunstneriske og andre offentlige uttrykk.   Les mer …

Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.   Les mer …

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

Fort Dansborg i den tidligere kolonien Tranquebar.
Foto: Esben Agersnap
Tharangambadi (tamil தரங்கம்பாடி), oftest skrevet Tranquebar i eldre og Trankebar i nyere skandinavisk sammenheng, er en by og tidligere dansk–norsk koloni omkring 300 kilometer sør for Chennai i Tamil Nadu i Sør-India. Den norske (eller rettere dansk-norske) historien startet i 1616, da Christian IV ga det nyopprettede Dansk Ostindisk Kompani enerett på handel mellom Asia og Danmark-Norge. Den skånskfødte adelsmannen Ove Gjedde ble sendt av sted i 1618 på oppdrag fra kongen for å opprette handelsforbindelser med India. Det lyktes ikke som først planlagt på Sri Lanka, men etter harde forhandlinger med herskeren i Tanjore fikk man en liten handelskoloni i fiskerlandsbyen Trankebar. Den ble opprettet i 1620.   Les mer …

Khuong Viet Tempel, Den vietnamesiske buddhistforenings tempel i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Buddhismen er en av verdensreligionene, med utspring i Sør- og Sørøst-Asia. Det er en ikke-teistisk religion; man ærer altså ikke et guddommelig vesen. Hovedtrekk i buddhistisk lære er tro på karma, en moralsk kausalitet der ens handlinger blir bestemmende for ens skjebne og sjelevandring (reinkarnasjon). Målet for det religiøse liv er å nå nirvana, en tilstand der man er fullstendig opplyst og hvor man ikke lenger blir født på ny. Det var pr. 2012 omkring 25 000 buddhister i Norge. Av disse vet man at omkring 1300 har norsk bakgrunn, og man antar at det også er noen flere, uorganiserte buddhister med norsk bakgrunn. De resterende, det vil si et betydelig flertall, har innvandrerbakgrunn.   Les mer …

Khuong Viet Tempel, Blystadveien 2.
Foto: André Clemetsen
Khuong Viet Tempel i Blystadveien 2 på Kurland ble bygd i 1989 og er forsamlingslokale og hovedkontor for Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn i Norge. Denne foreningen har vel 4500 medlemmer på landsbasis, svært mange av dem er norsk-vietnamesere. Tempelet er Nordens største i sitt slag. De viktigste religiøse høytidene er Buddhas fødselsdag, Phat Dan, som vanligvis faller i mai, og minnedag for de døde, Vu Lan, som vanligvis faller i september.   Les mer …
 
Kategorier for Sørasiatisk historie og kultur
 
Andre artikler