Forside:Samvirke

Samvirke

Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke	Salgssamvirke	Struktur
Akerøya mot festningsholmen. Akerøy fort er det sørligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler, ca. to mil syd for Fredrikstad og innenfor dagens Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ble en liten tømmerskanse oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt donjon, omkring 1680 etter general Johan Caspar de Cicignons planer. Under Christian Vs besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.   Les mer…   Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta. Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo. Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils Mattisson på Skjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer…   Kart over Gjøvik by fra 1901. Gule hus er i tre, røde i mur. Tettstedet har i dag en større utstrekning. Gjøvik er en by i Oppland. Tettbebyggelsen rundt Gjøvik sentrum har om lag 18000 innbyggere, og er Opplands nest største etter Lillehammer. Gjøvik er administrasjonssenter for og har gitt navn til Gjøvik kommune. Navnet Gjøvik kommer fra Gjøvik gård (Ner-Gjøvik), som nevnes første gang i et diplom fra 1432. Grunnlaget for tettstedet var blant annet industrien ved Mjøsa og Hunnselva. Gjøvik fikk i 1861 bystatus, som den siste av mjøsbyene. Gjøvik sentrum ligger i hovedsak nord for Hunnselva, der Storgata er den gamle hovedgata. I Øvre Torvgate 9 ligger Kaffistova som er stedets eldste kafé. I den nordlige utkanten av sentrum, ned mot Mjøsa og Lillehammervegen, befinner det store kjøpesenteret CC Gjøvik seg. Nord for sentrum ligger villastrøket Nordbyen.   Les mer…	Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt. Opprøret i 1436 var en av flere reisninger i Norge mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen Erik av Pommern (1389–1442). Det ble ledet av adelsmannen Amund Sigurdsson Bolt fra Våler i Borgarsyssel og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og Romerike med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske riksrådet og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra Akershus og Oslo inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.   Les mer…   Tore Ørjasæter som ung mann (1906) Foto: Johan von der Fehr Tore Ørjasæter (fødd i Skjåk 8. mars 1886, død på Lillehammer 29. februar 1968) var forfattar. Fyrst og fremst var han lyrikar og dramatikar, men han har også gjeve ut ein roman og to essayistiske reiseskildringar. Enda han levde størsteparten av livet sitt utanfor Skjåk, var han tett knytt til fødebygda. Heimegrenda Bråtå og oppveksten der har gjeve motiv og bilete til mykje av diktinga hans. Sentrale tema i dikt og drama er tilhøvet mellom vilje og lagnad, modernitet og tradisjon, det kreative menneskets fridom og rett til utfalding versus medmenneskeleg ansvar og nestekjærleik. Dessutan utspelar det seg ein kjønnskamp i fleire av hovudverka hans. Dei mest kjende og omtykte enkeltdikta frå Ørjasæters hand er venteleg «Malmfuru», «Elgen», og ikkje minst «Vestland, Vestland» - det siste tonesett av Sigurd Førsund og gjort til folkeeige gjennom Sissel Kyrkjebø si innspeling.   Les mer…   Gravminne i marmor på Lokknes kirkegård. Foto: Astrid Grendstad (2012) Lokknes kirkegård er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren.   Les mer…	Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene. Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979
Noen flere artikler om utsalgssteder: Liste over artikler om Hamar kommune Liste over artikler om Frøya kommune Liste over artikler om Kragerø kommune Liste over artikler om Stor-Elvdal kommune Liste over artikler om Aurskog-Høland kommune Åker Liste over artikler om Mandal	Noen flere artikler , nå om personer: Liste over artiklar om Sel kommune Liste over artikler om Grue kommune Liste over artiklar om Time kommune Liste over artikler om Engerdal kommune Reime 1581 Brekkegata	Kategorier for Samvirke Samvirke Boligsamvirke Boligbyggelag Borettslag Forbrukersamvirke Coop NKL Harstad kooperative Handelsforening Samvirkelag Uavhengige samvirkelag Forsikringssamvirke ingen underkategorier Kredittsamvirke Brannkasser Produsentsamvirke Innkjøpslag Nord-Norges Salgslag Salgslag Samvirkelagsfolk Samvirkelagsbestyrere Telefonforeninger ingen underkategorier