Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals' gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene.
Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred. Les mer …
 Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922. Foto: Ukjent 1922 Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. Les mer …
 Et stykke opp i Søndre gate holdt Ogndal Handelslag hus. A/S var et forbrukersamvirkeforetak i tidligere Ogndal kommune. Forretningen var imidlertid situert i Søndre gate i Steinkjer – som ikke var veldig langt unna kommunegrensa mellom Steinkjer og Ogndal. Vi vet ikke når laget ble stiftet, et foreløpig estimat antyder at det ble etablert i 1910, men at det gikk konkurs i 1933 kan vi dokumentere.
De stedlige provianteringsrådene ble dannet etter pålegg fra Provianteringsdepartementet som ble opprettet i 1916, under forsyningskrisen i forbindelse med første verdenskrig. Ogndal provianteringsråd skal ha blitt opprettet på Midjo, men etter noen tid ble både kornmagasinet og de øvrige småvarene flyttet, og overført til Ogndal Handelslag, som da var ledet av Einar Balgaard. Lagets forretningslokale fikk tilhold i Ogndal kommunes hus i Søndre gate i Steinkjer.
Les mer …
Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune. Les mer …
 Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. . På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. Les mer …
 Asle T. Fredriksen ble lagets formann på årsmøtet i 1936 ble startet så å si i flukt med utgangen av 1. verdenskrig. Nordnorsk arbeiderbevegelses vekst og framgang virket i sin tur til at kooperasjonen kom på dagsorden, Tross motgang, strid og ufredsår, den kooperative tanken slo rot i Nordreisa kommune. Det ble da også arbeiderbevegelsen som dro lasset og bygde laget, stein på stein. Fra 1919 var det i gang, med en ansatt fram til 1938.Edvard Nilsen forble altså lagets eneste lønnede medarbeider fram til i 1938. Nå er det vel en tilsnikelse å kalle utdeleren for lønnsmottaker, for han fikk sin godtgjørelse i prosent av omsetningen. Lagets styreprotokoll fra 22. mars 1922 forteller at overskuddet var bra for året 1921. Derfor hadde Nilsen bedt om 90 kroner fra overskuddet, noe styret gikk med på – forutsatt at han ikke gjorde krav om mer enn de sedvanlige 3% for de to kommende oppgjør. Andre sentrale personer i denne pionertida var Einar Henriksen, Toralf Olsen, Erling Arnesen, Johs. Vollstad, Gulbrand Olsen, Even Beck, Lars Storslett, Sverdrup Veibakken, Henrik Løken og Leonard Isachsen. Les mer … | 
.jpg)
