Forside:Samvirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Legger om til standardmal for emneforsider)
(kat.)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Samvirke¦Samvirkelag}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Samvirke|kategorisering=Samvirke}}
 
[[Kategori:Delprosjekter]]

Nåværende revisjon fra 9. jul. 2015 kl. 11:15

Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.

Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.

Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.   Les mer …

Foreningens første butikk, Charlottenlund.
Meråker Handelsforening ble stiftet 13. august 1906 ved at Mandfjeld grubearbeiderforening da besluttet å opprette et utsalg for varer, og allerede i oktober samme året var drifta i gang. I nyere tid fulgte laget opp og ble til Coop Meråker BA, men i 2006 møtte også fusjonsspøkelset opp i Fossestupet og tok med seg Byggmix, Best og det nye Prix-konseptet i Trondos.

Det var gruvekarer fra Mannfjellet som møttes i hagen hos Sigrid og Elias Tømmerås som først løftet ideen om å stifte en handelsforening. En komite bestående av Hans Blæstervold, Lars Aunet og stiger Wongraven ble valgt. De gikk ut og tegnet medlemmer blant gruvearbeidere og bygdas øvrige innbyggere, og arbeidet skred fram. I det konstituerende møtet fikk grubearbeiderforeninga driften i gang fra 13.august 1906 ved at da ble lagets første styre valgt og konstituert. Olaf Tidemann ble første formann i styret.

  Les mer …

Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936.
Foto: Utlånt av Ole Gangstad
Sandvollan Samvirkelag ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen.   Les mer …

Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann
Sparbu Forbrukslag ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag.   Les mer …

Norges Kooperative Landsforenings logo
Samvirkelagslogo fra 1970-årene.
Foto: Olve Utne
Coop NKL BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av samvirkelag. NKL ble stiftet 27. juni 1906 av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom samvirkets historie.   Les mer …

Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere Ullsfjord kommune, ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.

Lakselvbukt Samvirkelag ble stiftet på Lakselvbukt skole, om lag 70 kilometer fra Tromsø sentrum, 10. januar 1946. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.

Det var møtelederen, Ludvik Lien som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at Samvirkelaget måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han Kåre Myrbakk, Nils Stakkevold, Johs. Jensen, Karl Pedersen, Henrik Skjellnes og Morten Henriksen. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Samvirke
 
Andre artikler