Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/ rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig. Les mer…
Den Norske Turistforening (DNT) er en paraplyorganisasjon for lokale turistforeninger som arbeider for å fremme og legge til rette for fot- og skiturisme i Norge. Den ble grunnlagt i 1868, og har pr. 2009 55 lokallag og mer enn 215 000 medlemmer. DNT driver en rekke turisthytter som står til disposisjon for medlemmene.Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, Krokan ved Rjukanfossen. De startet også opp med merking av løyper i Nordmarka, og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I 1870 var Tyinhytta ved Tvindehaugen ferdig, og samme år ble Memurubu kjøpt av DNT. I 1872 var Gjendebu ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løpet av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i Jotunheimen og på Hardangervidda. Etter Fridtjof Nansens og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av 1800-tallet ble skiløping mer utbredt. I 1907 ble Glitterheim for første gang holdt åpen i påsken, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form. Les mer… Foto: Karsten Saugestad (2009)
Rockeringen eller Rokkeringen er et leketøy, treningshjelpemiddel og sjongleringsinstrument. Rockeringen brukes også i dans og nysirkus. Å bruke rockering kalles å «rocke» eller «rokke», og går i sin enkleste form ut på å vrikke på hofter eller knær for å holde en ring lagd av plast eller bambus i lufta. Ordet rockering kom inn i norske ordbøker i 1957. Men det er uenighet om hvorvidt ringens navn kommer av verbet «å rokke» eller fra « rock and roll», eller om det er et ordspill som kombinerer begge disse. Arvid Saugestad, Steinkjermannen som lanserte den norske rockeringen i 1957, forklarte selv at han først hadde tenkt å kalle ringen for «hopperingen», deretter «steinkjerringen», men at han hørte ordet rockering brukt på Østlandet hvor den ble brukt «i de gymnastiske øvelser som nå drives med adskillig alvor av de med litt ekstra belegg rundt magen.» Les mer…
|
Elingård sett gjennom borggården. Foto: Hege Glad Elingård (tidligere skrevet Ælin, Eline, Elin) er en historisk herregård i Onsøy, i dagens Fredrikstad kommune. Den er i nyere tid kalt Ellinggård. Den nevnes i flere kilder fra middelalderen, antagelig er Røde bok fra 1387 den eldste av disse. Videre nevnes Elingård i diplomer fra 1419, 1423, 1433 og 1434. Kun en gang, i diplomet fra 1423, nevnes gårdens bebyggelse. Det er kjent at Henrik Brockenhuus som eide gården i 1585 på herredagen det året sa at han udj forgangen feigde hadde lidt stor skade. Gårdens historie kan spores tilbake til 1300-tallet, men idag finnes det ikke bebyggelse fra før 1645 på gården. I en arkeologisk undersøkelse i 1998 fant man spor etter flere enkeltstående bygninger Les mer… Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer… Første utgave av Tromsø-Tidende
Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring». Les mer…
|
Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979
|