 Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna. Foto: Cato Enger / Riksantikvaren (1967) er et av de eldste norske byhistoriske skrifter og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med domkapitlet i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved Hamars historie, om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. Krøniken legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og reformasjonstida – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.» Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk historiografi er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. Jørn Sandnes skriver for eksempel: Les mer…  Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». Foto: Mahlum (2008) er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen. Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det
thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for
Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble-
gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors-
kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt
omkring Grönbechken. Les mer…
Fiskum er ei bygd og et eget postdistrikt i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer fra storgården Fiskum, som var tingsted for Fiskum fjerding, og her lå også Fiskum gamle kirke, som ble kirke for Fiskum sogn. Både fjerdingen og sognet omfatter grovt sett området vest for Eikeren, Fiskumvannet og Dørja, selv om kirkesognet i perioder også har omfattet gårder som lå øst for Eikeren og Fiskumvannet. Sammenfallet mellom fjerdingsgrense og sognegrense har antagelig bidratt til å opprettholde navnet, og Fiskum er den eneste av de gamle sogne-og fjerdingsnavnene på Eiker som fortsatt er i alminnelig bruk.
Tettstedet Darbu er sentrum i Fiskum. Framveksten av dette startet med anleggelsen av jernbanestasjonen med postkontor på gården Darbu, som er en nabogård av Fiskum. Det meste av Fiskum fikk dermed «Darbu» som postadresse, og de seinere tiårene har mange begynt å bruke Darbu som navn på hele bygda og ikke bare på tettstedet. Dette var bakgrunnen for at Fiskum grendeutvalg i 2009 foreslo å endre postadressen til «Fiskum» og tok initiativ til en folkeavstemning om dette. Resultatet av denne prosessen var at postvesenet fra og med 1. oktober 2011 forandret navn på postdistriktet fra «Darbu» til «Fiskum». Les mer… |
Mangfoldige minner var et prosjekt som startet i 2008, i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 og Kulturminneåret 2009. Prosjektet hadde to målsetninger. For det første å dokumentere og formidle fortellinger om innvandreres veier til Norge og møter med norske lokalsamfunn, og for det andre å samle inn og formidle migranters folkeminner. De som sto bak var Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Folkeminnelag og Landslaget for lokalhistorie, med Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen var prosjektledere. Organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner ble invitert til å bidra til å dokumentere, bevare og presentere kulturminner knyttet til innvandring til Norge.
Første del av prosjektet, som varte fra 1. januar til 31. desember 2008, resulterte i 31 intervjuer med migranter fra hele verden, som ble transkribert og lagt ut på nettstedet mangfoldigeminner.no. De fleste intervjuene ble også publisert i Mangfoldige minner. Veier til Norge, utgitt på Aschehoug i 2008. På Lokalhistoriewiki er intervjuer fra prosjektet samlet i kategorien Veier til Norge. Les mer… |
 Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979 |
