Forside:Samvirke

Samvirke

Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke	Salgssamvirke	Struktur
Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet. Sunnan Samvirkelag ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med.   Les mer…   Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved Harstad ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra Kooperative portretter, 1952) Fjærvoll Samvirkelag lå på vestsiden av Langøya i Bø kommune i Nordland. Laget ble startet i 1945 og avviklet i 1986. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale.   Les mer…   Etter hvert som handelslaget vokste gjennomgikk den opprinnelige smørstua flere ombyggings- og påbyggingsprosesser. Slik så butikken ut ved inngangen til 1930-åra. Foto: Ukjent Skøelv Kooperative Handelsforening ble stiftet ved at Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag forandra navn i 1919. Foreninga som så å si var tuftet på et knake godt meierisamvirke som i sin tid starta ut som et smørlag, skulle etter hvert bli en pilar men også et problembarn i bygda som allerede i 1867 fikk sitt første samvirkelag da Reisens Forbrugsforening ble etablert på Sørstraumen. Laget gikk på så mange store smeller at det måtte legge inn årene seinhøstes 1927.   Les mer…	Smakebiter fra artikler Brede meieri ca 1910 - personene er ikke identifisert. Foto: Hentet fra Snåsaboka bd 2, ukjent fotograf Brede meieri på Vestbygda i Snåsa kommune ble etablert i 1894, og kom som en følge av et møte mellom interessenter på Nord-Breide i 1893. Meieriet gjennomgikk flere kriser før det «kom opp å stå» ved inngangen til første verdenskrig. Det var andelshaverne i dette meierilaget som så å si innførte samvirkelagstanken i Vestbygda. Men da meieribygningen brant ned i 1924 klarte man ikke å komme til enighet om nymeieriets beliggenhet og beskaffenhet. Man leverte da faktisk ei stund til Levanger, før man vendte seg til Midtbygda og Snåsa meieri i 1933.   Les mer… Smakebiter fra artikler Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887 Foto: Fotograf M. Knoph, Steinkjer Snåsa meieri ble etablert 1886 og kom i drift fra august 1887.   Les mer… Smakebiter fra artikler Strand Brænderi rundt 1900. Foto: Kristoffer Horne Strand og Veldre brennerier var de første samvirkeforetaka i norsk jordbruk. Da ringsakerbøndene etablerte Strand og Veldre brennerier i 1843, var de forut for si tid. Dette skjedde hele 13 år før Norges første samvirkemeieri, Rausjødalen andelsmeieri i Tolga, ble stifta. Samvirkebrenneriene i Ringsaker er å betrakte som pionerprosjekter innafor norsk landbruk. Det skal visstnok ha blitt brent brennevin på Hedmarken allerede fra sist på 1500-tallet. Bøndene i Ringsaker hadde derfor lange tradisjoner å bygge på da de gikk sammen om å etablere Strand og Veldre brennerier.   Les mer…	overskrift= }}	Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene. Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979
Noen flere artikler om utsalgssteder: Meråker Handelsforening Indre Troms Samvirkelag Dalen Samvirkelag Herøya samvirkelag Sollihøgda Landhandleri Sandvika Samvirkelag Søndre Odalens Samvirkelag	Noen flere artikler , nå om personer: Kristian Fridtjof Hegstad Christian Ludvig Jensen (1855–1937) Lorents Støvra Kåre Teveldal Arthur Bernhoff Krohn Heggelund Kåre Andreas Nilssen Ragnar Frisell	Kategorier for Samvirke Samvirke Boligsamvirke Boligbyggelag Borettslag Forbrukersamvirke Coop NKL Harstad kooperative Handelsforening Samvirkelag Uavhengige samvirkelag Forsikringssamvirke ingen underkategorier Kredittsamvirke Brannkasser Produsentsamvirke Innkjøpslag Nord-Norges Salgslag Salgslag Samvirkelagsfolk Samvirkelagsbestyrere Telefonforeninger ingen underkategorier