Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Forside underside|Beskrivelse|tittel=Om forsiden}}<br clear="all"/> <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
<!-- Høyre kolonne -->
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Forside underside|Interne ressurser|tittel=Interne ressurser}}
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for Stemmerettsjubileet 1913-2013}}}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for Stemmerettsjubileet 1913-2013}}}}

Sideversjonen fra 13. jun. 2012 kl. 14:01

Om forsiden
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.


Eksterne ressurser
Smakebiter fra artikler
Peder L. Hanssen.
Foto: Ukjent
Peder Leonhard Hanssen (født 1. november 1869 i Harstad, død 24. desember 1947) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen. Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra 1896 hadde han jobb i Kristiansund, der han traff sin tilkommende kone, Hermanda Bugge, som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i 1889, arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i Harstadgården. Huset står fortsatt i St. Olavsgt. 52, og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til 1993. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i Telegrafverket.   Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
Bertha Halvordatter (født 15. mars 1877 i Hakadal i Nittedal kommune, død 28. april 1961 i Lunner kommune) eide manufakturforretning på Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.   Les mer…
Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.

Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.

I 1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I 1282 ble Jon Raude, Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.   Les mer…
Ein typisk Olaviuskniv
Foto: Narve F. Birkeland
Olavius Nilsen født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til Volda frå Hatlelid, Førde i Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar.   Les mer…
Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav.

Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).

Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der.   Les mer…