Om forsiden
De fire store i stemmerettskampen 
Stemmerettsjubileets offisielle logo I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.
Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.
Smakebiter fra artikler
Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa
Dagningen 27. september 1928.
Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.
Kandidatane på kvinnelista var
Guro Tråstad,
Tora Bræk,
Torø Hørven,
Tea Kummen,
Live Moen og
Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk.
Les mer…
Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august
1862 i
Glemmen, død 20. april
1949 samme sted) ble valgt inn i
Fredrikstad bystyre i
1901. Hun representerte
Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med
Ingertha Johnsen, også hun fra
Avholdspartiet, og
Natalia Bing og
Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i
Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember
1863 i
Høland, død 27. juli
1921 i
Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i
Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895.
Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.
Les mer… 
Fredrikke Waaler, 1912.
Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket
(født Rynning 7. mai
1865, død 2. februar
1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på
Hamar. Hun var blant
de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902–1904. Waaler ble født i
Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra
Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene
Fredrik Ursin og
Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos
Ludvig Mathias Lindeman og
Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i
Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i
Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.
Les mer…
