 Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673 på Kveøya, død 21. desember 1735 på Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen.
Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere.
Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718. Les mer …
 Foto av Pauline Hall fra rundt 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.
Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934).
Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907. Les mer …
 Konrad Markussen (1931-2015) var direktør i Hålogaland Kraft. Foto: Harstad Tidende (født i Ibestad 11. desember 1931, død i Harstad 19. februar 2015) var sivilingeniør, direktør i Sør-Troms Elforsyning og Hålogaland Kraft, lokalhistoriker og forfatter. I 1975 ble Markussen ansatt i Sør-Troms Elforsyning (STE) som overingeniør og leder for bedriftens prosjektavdeling. Tre år senere overtok han også verkets systemavdeling. Da direktørstillingen ble ledig i 1980 etter at Nils A. Selseth forlot Harstad, var Markussen selvskreven til å overta stillingen. Da STE gikk inn i Hålogaland Kraft i 1997, ble Markussen adm. direktør til han gikk av med pensjon i 1999. Da Markussen var ett år, flyttet familien fra Ibestad til Svolvær, hvor han vokst opp i et idrettsmiljø der han engasjerte seg i fotball og skihopping. Hans første møte med Harstad var som skihopper i Landsåsbakken i 1950. Konrad Markussen tok først eksamen ved Telegrafskolen og arbeidet et par år i Svolvær og Oslo som telgrafassistent. Men så tok hans interesse for «elektronikken» overhånd, og etter en god eksamen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), ble han ansatt i Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt i Trondheim. Les mer …
 Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. . På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. Les mer …
 Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by. Foto: Bildet er tatt i Bergen i 1882. (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914 på Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad.
Han var først gift med Gunnarine Berg ( 1835- 1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien ( 1852– 1900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst's handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes, som den gang var et sted i den store Ibbestad kommune. Job's tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen. Les mer … | 
