Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Vefsn kommune Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva. Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Elsa Laula (trulig ca. 1900). Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.–9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877 på Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer … Fru Haugans Hotel i sommerskrud. Ukjent fotograf. Fru Haugans Hotel (også Fru Haugans eller bare Haugans) ligger i Mosjøen. Hotellet har røtter tilbake til 1794 og er dermed det eldste i Nord-Norge. Hotellet fikk sitt nåværende navn med Ellen Haugan, som overtok i 1885. Ellen Haugan, som da var 36 år gammel og gift og bosatt i Ålesund, leiet hotellet usett. Hun flyttet deretter med sine tre små døtre til Mosjøen. Fru Haugans Hotel ble registrert den 6. januar 1885, og i 1898 ble hotellet kjøpt for 15 000 kroner. Hotellet var i dårlig forfatning da Ellen Haugan overtok. Det hadde blant annet jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Hun gikk i gang med å forbedre hotellet. Ellen Haugan døde i 1914, hvoretter den yngste datteren, Eli Haugan Jenssen-Hals, overtok driften. Hun utvidet hotellet med førti rom ved å bygge et murbygg i funkisstil tilknyttet gamlebygget. Utvidelse og modernisering skjedde i tiden fra 1939 og til 1965.   Les mer … Nils Skandfer. Foto: Norsk Maritimt Museum Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer … Fergeanløp i Mosjøen havn. På bildet sees Jürgensens gamle havnelager. Foto: Zahl Jürgensen (Bech Jürgensen) er en familie av handelsmenn og skipsmeklere i Mosjøen. Asmus Jürgensen fra Flensborg kom i den første delen av 1800-tallet til Helgeland. Han giftet seg med Anna Catharina Bech, og fra hennes slekt kom blant annet et handelssted i nordenden av Mosjøen inn i familien. Sønnen Andreas Bech Jürgensen overtok i 1866 denne handelsvirksomheten. Familien oppnådde etterhvert en fremtredende stilling i byens næringsliv. Blant annet var Jürgensen den første ordføreren i byen og en av mennene som grunnla Mosjøen Handelsstandsforening. Grace Bech Jürgensen (1888–1968) eiet og drev barnehage i sitt hjem i Jonas Lies gate 3. Hun omtales som en pioner innen barnehagearbeidet i Mosjøen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vefsn kommune Bibliografi: Vefsn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vefsn kommune Vefsn kommune Drevja ingen underkategorier Mosjøen Kippermoen Idrettspark   Andre artikler Drevja (elv) Næringsliv i Mosjøen Brandth (blikkenslagere i Mosjøen) Christoffersens Snekkerverksted Fiskematkjelleren I.J. Hansen (foretak) Skog (kjøpmenn i Mosjøen) Joh. Petersen Bok- og papirhandel Mosjøen Kino Johan Arnt Coldevin Petter Dass gate (Mosjøen) Johanna (jakt 1892) Vefsn museum John Ingvald Paulsen Hals Johan Jørgen Svendsen Vefsn bygdebok Drevjevisa Folkevalgte i Vefsn Meyership Mosjøen Apothek Nils Jensson (handelsknape) Kåre Nervik Steffen Nervik Haneprisen Sverdet fra Grøva Peder Jonsen (1832–1922) Per Olavson (n. 1544) Rasmus Claussen Rosing (d. 1626) Nils Berdahl Andreas Bech Jürgensen (d.e.)