Framnæs Mek. Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Røds­værven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.

I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>

{{thumb|Sandefjord - no-nb digifoto 20160719 00007 NB MIT FNR 18766.jpg|Lasteskipet «Thorshavn» ut [[Sandefjordsfjorden]] fra [[Sandefjord]] med Framnæs Mek. Værksted i bakgrunnen|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1959}}

En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9&nbsp;000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]].  

Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende engelsk bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England.  

{{artikkelkoord|59.117938|N|10.229142|Ø}}

{{F2}}

[[Kategori:Mekaniske verksteder]]

[[Kategori:Verft]]

[[Kategori:Sandefjord kommune]]

[[Kategori:Sandar]]

[[Kategori:Etableringer i 1878]]

[[Kategori:Opphør i 1987]]

{{bm}}