Framnæs Mek. Værksted: Forskjell mellom sideversjoner
(en begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, som 1878 ble samlet av [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]]. Verftet fikk navnet i [[1892]] etter at Christensen hadde kjøpt Rødsverven og andre omkringliggende verft. Det ble aksjeselskap i [[1898]]. | Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, som 1878 ble samlet av [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]]. Verftet fikk navnet i [[1892]] etter at Christensen hadde kjøpt Rødsverven og andre omkringliggende verft. Det ble aksjeselskap i [[1898]]. | ||
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Den var i årtier byens største arbeidsplass. | Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Den var i årtier byens største arbeidsplass. Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien. | ||
Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i 1987 hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i 1987 hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | ||
Sideversjonen fra 14. apr. 2017 kl. 12:59
Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et tidligere skipsverft og verksted i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968), deretter i Sandefjord kommune.
Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, som 1878 ble samlet av Christen Christensen. Verftet fikk navnet i 1892 etter at Christensen hadde kjøpt Rødsverven og andre omkringliggende verft. Det ble aksjeselskap i 1898.
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Den var i årtier byens største arbeidsplass. Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien.
Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i 1987 hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt.
Skoleskipet «Christian Radich» er bygd ved Framnæs, som mot slutten av 1920-årene også restaurerte polarskuta «Fram».