Framnæs Mek. Værksted: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord Framnæs.jpg|Framnæs Mek. Værksted med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen»|[[Widerøes Flyveselskap]] (1956)}} | {{thumb|Sandefjord Framnæs.jpg|Framnæs Mek. Værksted med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen»|[[Widerøes Flyveselskap]] (1956)}} | ||
'''[[Framnæs Mek. Værksted]]''' (også omtalt som som '''Framnæs mek. Værksted''' og tidligere kalt '''Framnæs Skibsværft'''), var et tidligere skipsverft og verksted i opprinnelig [[Sandar kommune]] ved [[Sandefjord]] frem til kommunesammenslåing i 1968), deretter i [[Sandefjord kommune]]. | '''[[Framnæs Mek. Værksted]]''' (også omtalt som som '''Framnæs mek. Værksted''' og tidligere kalt '''Framnæs Skibsværft'''), var et tidligere skipsverft og verksted på [[Rødstangen (Sandefjord)|Rødstangen]] i opprinnelig [[Sandar kommune]] ved [[Sandefjord]] frem til kommunesammenslåing i 1968), deretter i [[Sandefjord kommune]]. | ||
Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok Rødsverven i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I 1892 eide han nesten alle eiendommene privat og virksomheten ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt Kamfjordverven og Stubbverven. For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Ny dokker ble deretter bygd av verftet. | Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok Rødsverven i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I 1892 eide han nesten alle eiendommene privat og virksomheten ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt Kamfjordverven og Stubbverven. For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Ny dokker ble deretter bygd av verftet. | ||
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Den var i årtier byens største arbeidsplass. Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien. | Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betyedningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Den var i årtier byens største arbeidsplass. Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien. | ||
Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i 1987 hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i 1987 hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt. | ||
Sideversjonen fra 14. apr. 2017 kl. 13:39
Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et tidligere skipsverft og verksted på Rødstangen i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968), deretter i Sandefjord kommune.
Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, og da Christen Christensen overtok Rødsverven i 1868, kjøpte han også opp de andre verftene ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884. I 1892 eide han nesten alle eiendommene privat og virksomheten ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt Kamfjordverven og Stubbverven. For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Ny dokker ble deretter bygd av verftet.
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betyedningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Den var i årtier byens største arbeidsplass. Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien.
Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i 1987 hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75 000 dvt.
Skoleskipet «Christian Radich» er bygd ved Framnæs i 1937, som mot slutten av 1920-årene også restaurerte polarskuta «Fram».