Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Sørvig gikk i malerlære og gikk på søndagsundervisningen i tegning for håndverksvenner. Her ble talentet hans oppdaget av landskapsmaler [[Hans Leganger Reusch]] som hjalp ham til å få stipend til videre kunstutdannelse. Hans far stoppet imidlertid hans videre kunstnerutdannelse og Sørvig fikk i 1847 [[borgerskap]] i Bergen som malermester. | Sørvig gikk i malerlære og gikk på søndagsundervisningen i tegning for håndverksvenner. Her ble talentet hans oppdaget av landskapsmaler [[Hans Leganger Reusch]] som hjalp ham til å få stipend til videre kunstutdannelse. Hans far stoppet imidlertid hans videre kunstnerutdannelse og Sørvig fikk i 1847 [[borgerskap]] i Bergen som malermester. | ||
Han ble 5. desember 1850 gift med Anne Marie Rasmusen Bratland i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] i Bergen. | |||
I 1852 ble han imidlertid ansatt som teatermaler ved [[Den Nationale Scene|Det norske Theater]] i Bergen, og teateret ga ham økonomisk støtte til å følge kurs i perspektivtegning og til en studiereise til [[Dresden]]. | I 1852 ble han imidlertid ansatt som teatermaler ved [[Den Nationale Scene|Det norske Theater]] i Bergen, og teateret ga ham økonomisk støtte til å følge kurs i perspektivtegning og til en studiereise til [[Dresden]]. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
Særlig framstillingen av skutenes seil viser Sørvigs skarpeskygger og bildene har en kjølig atmosfære. Han hadde en sikker sans for proporsjoner og de maritime detaljene, og kan regnes som en av våre fremste skutemalere. | Særlig framstillingen av skutenes seil viser Sørvigs skarpeskygger og bildene har en kjølig atmosfære. Han hadde en sikker sans for proporsjoner og de maritime detaljene, og kan regnes som en av våre fremste skutemalere. | ||
Han må ha hatt det vanskelig økonomisk i sine år, da han ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]], gjennomført snaut to år før han døde, var registert som enkemann og «Lem af Fattighuset» ved Bergens Arbeidsanstalt i [[Allehelgens gate (Bergen)|Allehelgensgade]] 3 i Bergen. | Han må ha hatt det vanskelig økonomisk i sine siste år, da han ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]], gjennomført snaut to år før han døde, var registert som enkemann og «Lem af Fattighuset» ved Bergens Arbeidsanstalt i [[Allehelgens gate (Bergen)|Allehelgensgade]] 3 i Bergen. | ||
== Representert == | == Representert == | ||